Disse forsikringene gjør at du sover bedre

I dagens samfunn kan du finne en forsikring for å dekke nesten alt som er tenkelig, men noen er helt klart mer viktige enn andre. Du jobber hardt gjennom hele livet for å ha økonomi til å leve et godt og komfortabelt liv, og dine forsikringer skal gi beskyttelse for dine eiendeler, inntekter og de kjære du en gang vil etterlate seg. Her er forsikringene vi mener du må ha for å sove trygt om natten.

Helseforsikring

Helseforsikring er lett en av de viktigste forsikringene du bør ha. Din gode helse er det som gjør at du kan jobbe, tjene penger og ellers nyte livet. Hvis du skulle utvikle en alvorlig sykdom eller havne i en ulykke uten å være forsikret, kan du finne deg selv ikke i stand til å å ha penger til behandling eller betale for medisiner som plutselige blir livsviktige.

Heldigvis tilbyr mange arbeidsgivere helseforsikring både til heltids- og deltidsansatte, og er det første stedet å sjekke da det generelt vil være den rimeligste. Hvis du er gift, kan du begge kunne motta dekning på den andres forsikring via jobb. Når begge arbeidsgivere tilbyr helseforsikring, bør dere sammenligne dem og se hvem som gir dere best dekning.

Hvis arbeidsgiveren ikke tilbyr helseforsikring eller du er selvstendig næringsdrivende, må du sjekke andre alternativer. Da bør du kontakte forsikringsselskaper direkte for å se hvilken type dekning som er tilgjengelig og som passer deg best, både når det gjelder kostnad og dekningsgrad.

Livsforsikring

Denne typen forsikring er viktigere hvis du er gift og / eller har barn, men selv enslige mennesker kan ha nytte av å ha livsforsikring. Livsforsikring kan møte flere økonomiske behov. For dem med familie, kan den erstatte tapt inntekt, bidra til å betale eventuelle dvelende gjeld etter dødsfallet eller betale for barnas utdanning. Hvis du er singel, kan livsforsikring betale for begravelseskostnader og betale eventuelle gjeld du etterlater.

Hvis du for øyeblikket ikke har livsforsikring, er det best å sjekke med din arbeidsgiver først. Mange arbeidsgivere tilbyr en grunnleggende livsforsikring, og noen tillater deg å kjøpe ekstra dekning til en svært rimelig pris. Ut over dette er det titalls av forsikringsselskaper som er villig til å gi deg en god forsikring.

En ting å vurdere er om du skal kjøpe terminbasert eller permanent livsforsikring. Terminbasert livsforsikring dekker deg for en bestemt tidsperiode, vanligvis fem til 30 år. Permanent forsikring dekker hele livet ditt, så lenge premien betales.

Eiendomsforsikring

En forsikring som for de fleste faktisk er obligatorisk å ha, er huseierforsikring når du har et boliglån. Hvis du låner penger fra banken for å kjøpe et hjem, vil de kreve at huset skal være forsikret. For mange mennesker, er denne forsikringspremien bygget inn i boliglånet. Huset er som oftest den største verdien man har (sett bort fra familien, så klart), så det er viktig å beskytte det tilstrekkelig.

Hvis du leier i stedet for å eie, er en innboforsikring like viktig. Dine eiendeler inne i boligen kan bestå av en betydelig sum penger. I tilfelle innbrudd, brann eller naturkatastrofe bør du i det minste kunne ha en forsikring som kan dekke de fleste erstatningsutgifter. Både eiendomsforsikring og innboforsikring kan også beskytte deg mot personlig ansvar hvis noen blir skadet hjemme.

Bilforsikring

En annen type forsikring som ofte er påkrevd er forsikring til bil. I Norge er det fastsatt ved lov at du har en grunnleggende bilforsikring som dekker ansvar. Hvis du kjøper en bil med et lån, kan du også bli pålagt å fremvise forsikringspapirer før lånet blir utbetalt. Hvis du er i en ulykke, omfatter ansvarsforsikring skader på det andre kjøretøyet, mens kollisjon dekker skade på deg.

Den vanligste grunnen til å ha bilforsikring er å dekke erstatning av en dyr eiendel. Som et hjem kan biler være ganske dyre, og hvis det blir skadet, vil du kunne reparere eller erstatte det. De fleste bilforsikringer dekker kroppsskade eller død av en annen person i en hendelse som du er juridisk ansvarlig for. Mens forsikringen generelt betaler for medisinske utgifter knyttet til hendelsen, kan den også dekke juridiske omkostninger. Du vil også generelt finne medisinsk dekning som betaler for medisinsk behandling for deg og dine passasjerer under en ulykke, uavhengig av hvem som hadde feil. Du kan også inkludere leiebildekning, slik at du har tilgang på bil den tid bilen må stå på verksted for å bli reparert. Husk at jo mer dekning du legger til i retningslinjene dine, desto høyere vil forsikringspremien være.

Hvordan påvirker trening ditt velvære?

Mange har hørt at man må trene jevnt for å holde en god form og bevare helsen sin. Men det er flere som aldri opplever at de blir noe bedre form eller får resultater. Trener man styrke som klarer man flere oppgaver i hverdagen, og er man en kondisjonsutøver, så styrker man de små grå. Men er det virkelig slik, og hvordan fungerer det egentlig.

Styrketrening – føl deg sterk og uovervinnelig

Det er ingen tvil om at styrketrening vil få deg til å både føle deg sterkere og mer tilgjengelig. Selv for dem som nettopp har begynt med styrketrening, vil ting skje som gjør at positive ting skjer. For det første vil man kjenne at kroppen at man får mindre kroniske smerter. Man vil helt sikkert kjenne at man har brukt muskulaturen, men det er noe annet.

Styrketreningen vil også få kroppen til å fungere bedre. Man vil øke forbrenning og bedre søvnkvaliteten, noe som er helt essensielt når man ønsker lykke og velvære. Disse tingene som man tar for gitt, fordi de ikke er ”synlige”, er små faktorer som i sin enkelhet gjør tilværelsen mye bedre.

Dessuten vil man få et avbrekk i hverdagen, hvor man slipper å tenke på andre problemer, oppvask eller barneskrik. Man slapper av, øker selvtilliten og får det rett og slett bedre. Man blir en mer omgjengelig person fordi man får overskudd til å ta seg av sine nærmeste.

Man skal likevel ikke ta treningen for alvorlig. Styrketrening med rusmidler og overdrevent fokus, kan gå ut over både den mentale helsen og fysikken på den måten at man overbelaster viktige organer.

Kondisjonstrening – sett deg mål og sprudle av glede

Andre foretrekker å trene kondisjonen. Det kan enten være i løping, sykling, fotball eller andre idretter hvor man trener over lengre tid. Det kan både være smertefullt og utslitende. Det gjelder å finne en aktivitet som passer for en selv.

Når man trener over tid, vil man få en god blodsirkulasjon og rytme. Man gir kroppen utfordringer og man kan forbedre sine daglige plager og smerter. Dette er veldig mye viktigere enn man tror. Mange føler at de ikke kan trene på grunn av sine plager, men likevel bør man gjøre noe små tiltak for å komme i gang.

Hvordan gå fra sofasitter til aktiv mosjonist

Så hvordan skal man klare å komme over fra en stillesittende situasjon til å trene litt hver dag. For mange krever det en virkelig oppvekker, som et besøk til fastlegen, eller en sjelsettende opplevelse. Andre må ta seg i nakkeskinnet for å få det til. Noe av det viktigste er å gjøre små forbedringer hver dag.

Det er flere ting som man kan gjøre for å endre tankesettet og det viktigste er å komme i gang.

Sett deg små mål og ikke tenk på vekt. En gåtur rundt om i nabolaget kan være det som skal til for å endre sine vaner. For det første lager man seg en vane. For det andre vil kroppen korrespondere uten at man kanskje selv skjønner det. De små smertene i føttene føler kanskje bedre, og hodepinen du bruker å få, blir kanskje mindre kraftig. Legg inn en økt du kan klare å gjennomføre hver dag, uten å bli utslitt.

Det er også mange andre ting man kan gjøre. Gjør knebøy mens du lager middag, løft føttene hvis du sitter for lenge foran TV-en. Gå til butikken en gang i uken. Kjøp deg en sykkel og sykle til jobben. Gå trappene og ikke ta heisen. Kjøp en smartklokke som sier i fra når du har vært for mye sittende. 

Hvis du vil lese tester av blant annet treningsutstyr; trykk her.

Er du klar over hvor mye søvn har å si for din psyke?

Det er ganske vanlig å tenke at ”å sove det kan jeg gjøre når jeg blir gammel”, eller jeg tar bare en energidrikk, så kan jeg holde det gående i mange timer til. Men poenget er at nok søvn er helt essensielt for å få et godt liv og en god alderdom. Søvnkvalitet virker også direkte inn på psyken og kan påvirke hvordan du føler deg på dagtid.

Så hvorfor er det noen som alltid er opplagte og i godt humør? Mest sannsynlig vet de ikke av noe annet, og har en søvn som er helt perfekt. Og andre alltid er uopplagte og lett blir irritable og sure? Jo alt handler om en god natts søvn. De har først og fremst gode vaner og har få helseproblemer som gjør at de får sove godt. Men for mange er det ikke lett.

Og det kan være mange grunner til at man ikke får riktig søvn. For eksempel:

  • Dårlig kosthold
  • Legger seg overtrøtt
  • For mye kaffe på kvelden
  • Alkohol
  • Medisiner
  • Lite mosjon
  • Sykdommer som søvnapné, diabetes, insomnia m.m
  • Dårlig seng 

Mange ting kan bli påvirket

De fleste tenker at søvn ikke betyr mye i den store sammenhengen, men dårlig søvnkvalitet har vist seg til å kunne forårsake alt fra depresjon til en tidlig død. Å få god søvn er altså helt essensielt om man skal kunne få et godt liv. Og man kan bli påvirket helt fra ung alder, og problemene kan vise seg på helt andre måter.

En ukonsentrert og irritabel sønn

Kanskje blir minstemann sett på som en skikkelig hissigpropp og sliter å få med seg hva læreren sier i timene. Dårlig søvnkvalitet kan være en del av årsaken, og det er derfor viktig at foreldre er ”våkne”. Kanskje har barnet et problem som kan løses dersom søvnen blir bedre. Noen kan man store mandler, mens andre mangler sunne matvaner.

Problemene kan man ta med videre når man vokser opp og begynner på ungdomsskole og videregående. Kanskje blir man en elev som sliter med å få venner og isolerer seg mer og mer. Etter hvert kan det bli så ille at personen ønsker å slutte skolen. En stor karriere kan gå tapt på grunn av ting man lett kunne ordnet opp i. Dessuten vil livskvaliteten til denne personen være sterkt redusert.

For å få en god natts søvn bør du unngå kaffe om kvelden, få nok mosjon, drikke alkohol med måte og ikke spise for sent. Det kan også være lurt å investere i en god seng. Mange nettsider kan gi deg gode råd for hvilke senger og dyner som er best. Du finner for eksempel en dyne test her.

Kunst, kultur og psykisk helse

Dersom man sammenlikner psykisk helseplager i Norge med andre europeiske land, ser man at det er mindre utbdredt i Norge.

Det er likevel enkelte psykiske plager som er et betydelig problem her til lands, blant annet angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring.

Dette kan man se i rapport fra 2011 av Folkehelseinstituttet kalt «Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger, Folkehelseinstituttet.»

Rapporten er bygget på nasjonale analyser fra Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse i 2008. Du finner rapporten her.

Mange med psykiske helseproblemer faller utenfor jobb og sosiale aktiviteter. Kunst, kultur og Psykisk Helse (KKPH) er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for klima, kultor og næring, og Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, og har et bydekkende ansvar i Bergen.

De har siden 2001 tilbudt mennesker med psykiske helseplager et kunst- og kulturtilbud. KKPH tilrettelegger kunst- og kulturaktiviteter innenfor mange kunstarter, og samarbeider med kunstnere, musikere, forfattere og teaterinstruktører.

Men hva er egentlig kultur? Kultur er et omfanttende begrep, som kan forklares på mange forskjellige måter. Det de fleste er enige om, er at kultur er noe som sveiser oss sammen og sosialiserer oss. Vi lærer og tar til oss det folk i tidligere tider har hatt til felles. Dette gjelder kunnskap, ideer, verdier, normer og tradisjoner som det er verdt å føre videre.

Her i Norge har vi mange tradisjoner som hver generasjon føres videre. Jula er en tradisjon som står sterkt, men den er også under endring. For eksempel har det i det siste blitt populært med såkalte ugly christmas sweaters.

Og jula er ikke den eneste anledningen til å kle seg ut. Det å arrangere utkledninger blir mer og mer populært. 80-tallet er alltid en slager, og det finnes mange butikker (https://80talskläder.com/no/80-talls-klaer/) som tilbyr fargesprakende utkledninger til enhver anledning.

Selvskading

Selvskading er når personer påfører sin egen kropp skader. De vanligste formene for selvskading er kutting, risping, kloring og brenning av huden, ofte på armene eller bena, men også på andre kroppsdeler som regel skjult for omverdenen.

Det har lenge vært lite kunnskap om, og innsikt i selvskading. Først de senere årene vet vi at følelsesmessige sår som er blitt tilført under oppveksten kan føre til selvskading senere i livet. Årsakene kan være forskjellige fra person til person. Mange forteller at de skader seg for de opplevde vanskelige ting eller fysiske/seksuelle overgrep som barn. Selvskadingen blir en måte å takle vanskelige følelser på. Hvis et barn har opplevd slike ting, og blitt overlatt helt til seg selv uten en voksen til å berolige eller trøste etter slike vonde opplevelser, kan selvskadingen brukes som en trøst.

Folk skader seg selv fordi de føler at det hjelper dem. Noen bruker den fysiske smerten for å erstatte den følelsesmessige smerten. Noen selvskader fordi et sår eller arr er noe de kan betrakte med øynene, og da blir den følelsesmessige smerten mer virkelig for dem og et bevis på at de har det vondt. Andre igjen vil se at såret gror, for det gir dem et håp om at det også kan skje en legedom på det følelsesmessige planet. For noen kan det være en måte å straffe seg selv på, og for andre blir det en måte uten ord å fortelle omverdenen om overgrep på. For noen er det en måte å fjerne seg fra, forsvinne fra den vonde opplevelsen og for andre blir det en måte å unngå å forsvinne fra den vonde opplevelsen. Hos andre igjen utløser selvskading spenning.

Prinsesse Diana sa at hun skadet seg selv fordi hun følte et veldig forventningspress, og fordi hun følte at ingen hørte på henne. Man kan ha det så vondt inni seg at man prøver å skade seg selv utenpå for å få hjelp.

Ofte er det vanskelig å fortelle noen om selvskadingen. Det er mye skam og skyldfølelse forbundet med det å skade seg selv. Han man likevel bestemt seg for å fortelle hemmeligheten sin, er det viktig å fortelle det til noen som en du føler du kan stole på og har tillit til. Mange vil skåne foreldrene sine mot å fortelle om selvskadingen sin. Det kan bli veldig galt. Ofte er det foreldrene som kjenner personen best og som kan hjelpe. Andre ganger vil man gjerne snakke med noen helt uforstående. Da kan det være lurt å oppsøke skolehelsetjenesten. Er problemene store, kan de hjelpe å henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

Uansett: snakk med noen om det.

Det er ikke sikkert det føles som om det hjelper der og da, men det er viktig å få det ut.

Søvnvansker

Kan skyldes stressreaksjoner, uvaner, uregelmessig eller uønsket søvnrytme. En må i de enkelte tilfellene undersøke hva som kan være årsaken. Det kan være søvnvaner i familien eller andre livshendelser.

Søvnforstyrrelsene kan også skyldes smerter (øreverk eller lignende) Det kan også skyldes stressreaksjoner i forbindelse med vonde opplevelser gjennom dagen, skumle filmer eller eventyr. Barnet kan være overtrett og kommet inn i en vond sirkel. Kanskje barnet sover på et feil tidspunkt og utslitte foreldre trenger hjelp til å etablere en regelmessighet for å korrigere søvnrytmen. Da trenger de gode søvnvaner, ritualer før legging eller støtte i grensesetting.

Det er viktig å ha klare regler i forhold til leggetid. Disse må overholdes av alle parter også foreldrene. Gode kveldsritualer i forhold til kveldsmat, vask, tannpuss og lesing.

Dersom det er mulig, er det lurt å snakke med barnet om hendelser som kan ligge til grunn for søvnforstyrrelsene, eventuelle bekymringer barnet har.

Søvnforstyrrelser hos barn er oftest godartede tilstander som går over etter en periode. I noen tilfeller, særlig hos større barn / ungdom, kan forstyrret søvnrytme være ledd i en alvorlig sinnslidelse.

Skilsmisse

Disse fakta er hentet fra boken om barnepsykiatri av Hilchen Sommerschild og Berit Grøholt.

Hva trenger barn som lever i familier der mor og far skilles?

Skilsmisser er i dag blitt mer og mer vanlig. De aller fleste klarer seg bra, selv om skilsmisse er en av de mest belastende livshendelser barn og voksne kan gjennomgå.

Barns psykiske reaksjoner er så forskjellige at det er vanskelig å putte dem i en bås. Noen barn klarer å tilpasse seg den nye situasjonen raskt, mens andre barn trenger mye mer tid. Utfallet av skilsmissen avhenger i stor grad av den måten foreldrene selv takler situasjonen på. I de tilfellene der konflikter fortsetter, og barn blir en del av foreldrenes krangling, tar det lengre tid for barnet å tilpasse seg den nye situasjonen.

De vanligste reaksjonene hos barn

  • Førskolebarn kan reagere ved å bli mer sutrete og klengete. De kan bli mer barnslige og reagere med atferdsvansker som å bli sinte, triste, engstelige og få søvnvansker. Det kan også gi seg utslag i at de tisser eller bæsjer på seg i en periode. I denne alderen kan barnet tro at de er skyld i foreldrenes skilsmisse. I denne alderen kan barna også bli utrygge og redde for å bli forlatt.
  • Småskolebarn opplever gjerne lojalitetskonflikter og lengter etter den voksne som har flyttet ut av hjemmet. Barna kan drømme om foreldrenes gjenforening, selv om det gjerne har vært mye krangling i familien. Jentene kommer fortere over vanskelighetene enn guttene.
  • De større skolebarna føler mer på skam over det som er skjedd hjemme. De kan være skuffet og sinte over det som foreldrene har påført dem. Ikke sjelden ser en at barna prøver å påta seg en meglerrolle overfor de voksne. Barn i denne alderen retter også sitt sinne i større grad mot den av foreldrene som har forlatt hjemme og legger gjerne ansvaret for oppløsningen på dem. Jentenes evne til å mestre situasjonen blir enda tydeligere i denne alderen. De negative reaksjonene hos gutter blir enda mer uttalt.
  • Ungdomsårene er en alder der foreldrenes skilsmisse er en smertefull opplevelse. De føler sorg, sinne, skam og kjenner seg sveket. De unge som greier å distansere seg fra foreldrenes konflikter klarer seg best. Venner blir viktige, og det å finne engasjement og gjøremål utenfor hjemmet, blir ofte en god løsning. De unge guttene sliter også i denne alderen mer enn jentene, og hos en del av guttene ser en alvorlige langtidsfølger med blant annet depresjoner.

Reaksjoner hos de voksne

Det å gjennomgå en skilsmisse er en stor psykisk påkjenning for de fleste mennesker. Risiko for fysisk og psykisk sykdom er hyppigere hos menn enn hos kvinner. Belastningen og konsekvensene av skilsmissen, gjør seg ikke bare gjeldende i den akutte fasen. Prosessen kan være både en belastning og en lettelse for de involverte partene. I noen tilfeller ble mennesker syke, i andre tilfeller friske gjennom skilsmisseprosessen. Alt avhengig av hvor store konfliktene er og hvor lenge de har vart. For noen familier som har levd i uro, krangling og motsetninger, kanskje også vold kan det være en stor lettelse. En kan lure på om belastningen ved å leve i disharmoni i familien gjør mest skade når familien fortsetter å leve sammen, eller om ikke den beste løsningen er når den går i oppløsning. Uansett er det en stor belastning mens oppløsningsprosessen pågår.

Første stadium i skilsmissen begynner lenge før bruddet. Som regel har en eller begge partene i lang tid følt på en utilstrekkelighet og manglende tilfredsstillelse knyttet til forholdet. Etter hvert modnes tankene om skilsmisse, og ofte bestemmer partene seg for å fortsette og prøve å redde forholdet.

Neste fase inntreffer når beslutningen tas. Det bærer mot et brudd og barna blir informert. Denne perioden er kritisk for familien. Nå bringes en ut av sine tilvante roller og samspillmønstre, og nye er ikke etablert enda.

Neste stadium er når den fysiske adskillelsen finner sted, hvor en av foreldrene flytter ut av hjemmet. Denne fasen er preget av sorg over brutte bånd og mange praktiske problemer. Hvis adskillelsen blir plutselig og uventet, blir sjokkopplevelsen desto sterkere. Dette er særlig uheldig for barn som ikke får forberede seg mentalt på sjokket, og det kan være vanskelig å finne gode mestringsstrategier både for barn og voksne. Det er særlig viktig at barna blir ivaretatt og snakket med i en slik situasjon og skolen bør bli informert.

Neste stadie kalles reorganiseringen og familien skal etableres på hver sin kant. Tidligere var det vanlig at far forlot hjemmet, og barna ble værende hos mor. Dette er fortsatt det vanligste, men andre måter å leve på er blitt mer vanlig. Nå bor gjerne barna en uke hos hver av foreldrene eller barneflokken blir delt mellom foreldrene.

Videre snakker en om en redefinering. Nå skal nye samspillmønstre og rutiner innarbeides i familiene. I dag er det blitt mer og mer vanlig at foreldrene finner nye partnere. Dette innebærer også at de fleste barn opplever dette som en kritisk hendelse. Skilsmisseforskning har vist at kontakten med den utflyttede faren/moren blir mer sparsom når han gifter seg på nytt. Erfaringer viser også at mors nye mann kan bli en verdifull støtte for henne i oppdragelsen av sønnen hvis hun selv ønsker det. Men det blir vanskeligere jo eldre gutten er. Derimot har fedrenes nye kvinner lett for å utvikle et fientlig forhold til hans tidligere ektefelle. Dette har også ringvirkninger for hele familiesystemet.
Det er de voksnes samarbeidsvilje og samarbeidsevne som er bestemmende for god mestring av skilsmisseprosessen.

Sommerschild og Grøholt har også utarbeidet 10 regler for skilsmissevett:

Beskyttelsesfaktor 1:
Ordne andre sider ved livssituasjonen så godt som mulig. Prøv å flytte så kort avstand som mulig, slik at barnet kan opprettholde stabiliteten når det gjelder bolig, skole, venner og slekt. Det er viktig at samme rutiner og gjentakelse skjer når skilsmissens opprivende virkninger kommer.

Beskyttelsesfaktor 2:
Det er godt når barnet har hatt et nært og varmt forhold til et annet voksent menneske. Hvis dette er mor eller far, blir det en utfordrende oppgave for den andre av de to å respektere barnets fortrolige forhold til bare den ene av dem. Hvis barnet velger en helt annen voksen som sin fortrolige, må begge foreldrene akseptere at barnet er sterkere knyttet til en annen voksen enn dem selv – og det kan svi. Foreldreoppgaven er å forstå hva som er best for barnet selv og bearbeide sine egne såre følelser over å ikke være den mest betydningsfulle for barnet.

Beskyttelsesfaktor 3:
Det er viktig at barnet skjermes fra å være vitne til åpen krangel og slåsskamp mellom foreldrene. Det er foreldrenes oppgave å trekke klare grenser mellom barnas og de voksnes verden og ikke belaste barna med den siden av uenigheten som hører det voksne samspillet til. Det betyr ikke at de skal late som alt er greit, men at de holder voldsomme oppgjørsscener unna barna.

Beskyttelsesfaktor 4:
Det ligger en beskyttelse i at barnet ikke blir tvunget til å ta parti for den ene eller andre av foreldrene. De aller fleste barn er dypt lojale og synes det er smertefullt og tungt å bli brukt som sendebud eller alliert.

Beskyttelsesfaktor 5:
Barnet må ikke bli gjort til syndebukk for familieufreden. Foreldreoppgaven blir her å ikke plassere på barnet den skuffelse og det sinne som egentlig er rettet mot ektefellen.

Beskyttelsesfaktor 6:
Barnet beskyttes også når ufreden opphører innen rimelig tid. Det skjer ved at et godt samspill og dialog gjenopprettes mellom foreldrenes nye familiesituasjoner.

Beskyttelsesfaktor 7:
Det beskytter også barnet at foreldrene som har omsorgen får all mulig støtte. Det er en utfordrende oppgave for den av foreldrene som har flyttet ut å kunne gi slik støtte til ektefellen ved å vise respekt og gi praktisk hjelp.

Beskyttelsesfaktor 8:
Det er også utrolig viktig at barnet får styrket sitt selvbilde. Foreldre og andre voksne rundt barnet har en krevende oppgave foran seg. På den ene side skal de lette barnet for skyld, skam og ansvar for det som har hendt, og på den andre siden skal de vise tiltro til at barnet kan mestre sin del av krisen og at barnets innsats er verdifull.

Beskyttelsesfaktor 9:
Det beskytter barnet at voksne og barn i nærmiljøet øker barnets mulighet til utfoldelse og til å komme dem nær.

Beskyttelsesfaktor 10:
Det beskytter også barnet når det får høre at mange andre barn har det på samme måten. I fellesskapsfølelsen ved å treffe og snakke med andre skilsmissebarn kan det ligge mye styrke.

Rusmidler og psykisk helse

Vi bruker navnet rusmidler som en fellesbetegnelse på alkohol, narkotiske stoffer, medikamenter osv. som inntas på en eller annen måte i den hensikt å oppnå en rusopplevelse.

Alkoholholdige drikker er en lovlig (legal) vare i Norge for personer over 18 år. De fleste som  velger å bruke alkoholholdige drikker gjør det med ansvarlighet og ikke for å ruse seg. Narkotiske stoffer og andre medikamenter som brukes for å oppnå rus er illegale rusmidler. Illegale rusmidler er forbudt å omsette og bruke.

Misbruk av rusmidler har stor innvirkning på den psykiske helsen. Dette gjelder både om det er voksne omsorgspersoner eller om det er barn/ungdom som misbruker rusmidler. I tillegg til de negative konsekvensene for misbrukeren selv viser det seg at rundt hver misbruker er det minst 15 andre i familie og nærmiljø som på en eller annen måte berøres av dette. Har du problemer med rusmidler er det viktig at du søker hjelp for deg selv. Er du en av dem som har problemer fordi noen i din nærhet enten drikker for mye eller ruser seg på andre måter er det viktig at du finner noen å snakke med.

Misbruk av illegale rusmidler har store konsekvenser, men det mest vanlige rusmidlet og som det er størst problemer med i Norge er uten sammenligning alkohol.

Barn og ungdoms og rusmidler

Barn og ungdom er i vekst og utvikling både fysisk og psykisk. Dette gjør dem ekstra sårbare og utsatt ved bruk av rusmidler. Bruk av narkotiske stoffer og andre medikamenter kan, selv ved beskjeden bruk, utløse psykisk sykdom og føre til varige psykiske skader. De som ruser seg på illegale rusmidler har, nesten uten unntak, startet sin ruskarriære med alkohol.
Nyttige tips for barn og ungdom:

  • ”Alle andre” er ikke alltid alle

De som skryter av at de drikker, drikker kanskje mindre enn de sier. Det skapes ofte et feilaktig inntrykk av at alle ungdommer ruser seg på fest.

  • Finn deg gode venner

Har du gode venner som du stoler på trenger du ikke gjøre deg tøffere enn du er. Sammen kan dere stå for holdninger det kanskje er vanskeligere å stå alene om.

  • Si nei takk om noen byr deg alkohol

Tenk gjennom hva du ønsker å stå for og svare om noen utfordrer deg på: Du tør vel smake! Ingen har tatt skade av å si nei til alkohol. Aldersgrensen for å kjøpe og bruke alkohol er 18 år.

  • Rus deg på gode opplevelser

Undersøkelse blant 8. klassinger viser at gode venner, trygghet og venner som ikke drikker får høyest prioritet når de skal si noe om hva som skal til for å ha det fint på fest. Gjør avtale med foreldre eller noen andre voksne om du skal ha fest så du ikke risikerer at andre tar styringen og det utarter seg på en måte du ikke ønsker.
Det er naturlig at ungdom sprenger grenser og prøver ut nye ting. Det finnes mye annet som du kan gjøre som gir en ”rus” uten negative konsekvenser. Sport, musikk, dans osv. kan gi deg spenning og utfordring på en helt annen og bedre måte enn rusmidler.

  • Sex og alkohol

Flere har sine første seksuelle erfaringer i ruset tilstand og mange angrer bittert etterpå fordi det hele kanskje gikk lengre enn de egentlig ønsket. Rusen sløver og man fusker lettere med prevensjon, noe som øker risikoen for overføring av kjønnssykdom og uønsket graviditet. Sex er for godt og vakkert til å bli ødelagt av rus!

Voksnes rusbruk og konsekvenser for barn og ungdom

300.000 barn i Norge lider under de voksnes rusmisbruk og får begrenset sin livsutfoldelse som følge av det.
Nyttige tips for voksne:

  • Skap rusfrie soner rundt barn og ungdom

Solidariser deg med barn og ungdom og kutt ut alkohol i sammenhenger der barn og ungdom er med. Barn og ungdom trenger ikke de voksnes alkoholbruk.

  • Det er forbudt å gi alkohol til personer under 18 år

”Drikketrening” hjemme fungerer ikke. Forskning viser at de som tidlig har fått alkohol hjemme drikker oftere og mer enn andre. Noe som igjen øker risikoen for avhengighet og skader. Veien til å bruke illegale rusmidler (narkotiske stoffer) viser seg også nesten uten unntak å gå gjennom alkohol. (Aas & Pedersen, 1993; Pedersen & Bakken 1998; www.fmr.no)

  • Snakk med barna om alkoholbruk og vær ærlig om ditt eget forhold til alkohol

Om du bruker alkohol eller ikke er ditt ansvar. Som voksen må du kunne stå for det du gjør og vedstå deg dette overfor dine barn. Spør du barna hva de synes om voksnes alkoholbruk vil du kanskje bli overrasket av svaret.

  • Engasjer deg og følg med

Engasjer deg i barn og ungdom! Engasjerte voksne som med kjærlighet og omsorg bryr seg har en forebyggende effekt. God selvfølelse er den beste beskyttelsen barn og ungdom kan ha. Vær derfor raus med oppmuntringer til dem. Følg med på deres aktiviteter, hvilke venner de har og i hvilke miljø de går i. Vær våken og ta imot ungdommene som kommer sent hjem. Avstå selv fra alkohol så du kan hente dem om de trenger skyss.

  • En voksendugnad

Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes holdninger til alkohol og ungdommenes rusbruk. Som voksen er du et forbilde for barn og ungdom. Hva du gjør har betydning. Ungdommenes alkoholbruk er fordoblet de siste 10 år. Statistikken viser at når det totale forbruket går opp er det flere som vil få rusproblemer. Den store voksendugnaden blir å utsette debutalderen for alkoholbruk. Klarer man det er gevinsten stor ved at man reduserer det totale alkoholbruket i tenårene og man reduserer risikoen for å eksperimentere med andre rusmidler.

Psykose

Psykose er en tilstand der pasienten har problemer med å skill ytre virkelighet og de indre opplevelser. Ved schisofreni, forfølgelsestilstander, tunge maniske og depressive tilstander kan man få perioder der man er i en psykotisk tilstand. I maniske perioder er personen overaktiv og oppstemt. I depressive perioder er personen svært tungsindig og kan ha en selvmordsrisiko.

En psykose kan ha sin årsak i noe fysisk galt i kroppen. Blant annet kan noen hjerneskader munne ut i en psykose som for eksempel hjernesvulst. Andre psykoser kan skyldes bruk av narkotiske stoffer eller alkoholabstinens.

Det er sjelden med psykoser hos barn og kan derfor være vanskelig å vurdere. Hos eldre barn, ungdommer og voksne legger man vekt på deres oppfatning av virkeligheten. Psykose kjennetegnes ved forstyrret vurderingsevne og virkelighetssans.

Ved en psykose skjer det et sammenbrudd mellom personen og dens nære omsorgspersoner og den følelsesmessige mestringen av situasjonen. En belastende livssituasjon kan oppleves så vanskelig at personen mister taket på virkeligheten og oppfører seg uvanlig. Den psykotiske personen mister evnen til å vurdere situasjoner i sosiale sammenhenger, snakker usammenhengende og feiltolker lyder og bevegelser. Vi sier at vedkommende virker hallusinert. Dette er en tilstand som kan vare fra noen få timer til flere dager, men den opphører som regel etter et par uker.

Psykososiale vansker

Ordet psykososiale vansker betyr psykiske plager som har sin årsak i forhold mellom mennesker og kan også være forbundet med de krav samfunnet stiller. Det kan være vanskelig å skille mellom plager som skyldes vanskeligheter i det sosiale livet og andre psykiske plager. Som regel er det flere forhold som spiller inn.

Mye tyder på at det er en nær sammenheng mellom psykiske lidelser og psykososiale vansker blant ungdom. Psykososiale vansker kan også være problemer mellom barn, ungdommer og omgivelsene, nære omsorgspersoner, venner, lærere eller andre voksne. Dette kan skje hvis ikke barna eller ungdommen får hjelp eller kontroll over problemene. Problemene kan dreie seg om å begynne på ny skole, bearbeiding av sorgen etter å ha mistet noen som stod en nær, vanskelige familieforhold eller sorg etter en skillsmisse.

Krav og forventninger fra omgivelsene, skole, venner, familie etc kan bli mer enn enkelte makter å mestre. Noen klarer slike påkjenninger bedre enn andre og er i stand til å finne løsninger på de problemene de møter. Andre er ikke like godt rustet til å møte så mye motgang og belastninger i sin hverdag og krisesituasjoner.

Det er normalt å ha det vanskelig periodevis i livet. Det viktigste er at en klarer å takle og leve med enkelte problemer og om nødvendig finne en god venn eller et menneske en stoler på som en kan snakke med. Mange ganger er det ikke mer som skal til.

Depresjon

Depresjoner kjennetegnes ved en sterk grad av tristhet og initiavtivløshet. Det kan innebære en fortvilet / og eller skyldbetynget sinnstilstand og sykelig nedtrykthet. Depresjon forekommer i ulike grader, med og uten angst.

Plagene forbundet med depresjon kan variere fra person til person. Vanlige symtomer på depresjon er:

  • Følelse av tretthet eller slitenhet uten en direkte årsak
  • Problemer med konsentrasjon og det å ta beslutninger
  • Lite initiativ og interesse
  • Tristhet og fravær av glede
  • Følelse av frustrasjon eller irritasjon
  • Endret appetitt, enten øket eller redusert
  • Problemer med søvnen, vanskelig for å sovne om kvelden, våkner tidlig og får ikke sove igjen
  • Uro og følelse av at en er tregere enn før
  • Tilbaketrekking og isolasjon
  • Følelse av å være verdiløs, skyldfølelse
  • Tanker om døden, selvmordstanker

De fleste mennesker har fra tid til annen depressive følelser. Det har imidlertid skjedd en økning i mennesker som under og etter puberteten har sorgfølelser, mindreverdsfølelser og en fremtidspessimisme. Dette er vanlig i ungdomstiden, og i de fleste tilfeller forbigående fenomener. Det er en del av de følelsesmessige humørsvingningene som hører denne tiden til. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at for enkelte kan depresjon eller nedstemthet være en alvorlig psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp.

Ved å fortelle andre hvordan en har det, vil en lette presset en føler. Ved å prate om det, kan en også oppleve at andre kjenner seg igjen i situasjonen og en slipper å føle seg alene om å ha det sånn. Venner og voksenpersoner vil også gi støtte og trøst, noe som er viktig for å mestre livet når det føles vanskelig. Hvis problemene vedvarer, er det viktig å kontakte fagpersoner. Det er først og fremst helsesøster eller vi i Psykiatritjenesten som vil være en veileder i forhold til videre behandling.