Hvordan påvirker trening ditt velvære?

Mange har hørt at man må trene jevnt for å holde en god form og bevare helsen sin. Men det er flere som aldri opplever at de blir noe bedre form eller får resultater. Trener man styrke som klarer man flere oppgaver i hverdagen, og er man en kondisjonsutøver, så styrker man de små grå. Men er det virkelig slik, og hvordan fungerer det egentlig.

Styrketrening – føl deg sterk og uovervinnelig

Det er ingen tvil om at styrketrening vil få deg til å både føle deg sterkere og mer tilgjengelig. Selv for dem som nettopp har begynt med styrketrening, vil ting skje som gjør at positive ting skjer. For det første vil man kjenne at kroppen at man får mindre kroniske smerter. Man vil helt sikkert kjenne at man har brukt muskulaturen, men det er noe annet.

Styrketreningen vil også få kroppen til å fungere bedre. Man vil øke forbrenning og bedre søvnkvaliteten, noe som er helt essensielt når man ønsker lykke og velvære. Disse tingene som man tar for gitt, fordi de ikke er ”synlige”, er små faktorer som i sin enkelhet gjør tilværelsen mye bedre.

Dessuten vil man få et avbrekk i hverdagen, hvor man slipper å tenke på andre problemer, oppvask eller barneskrik. Man slapper av, øker selvtilliten og får det rett og slett bedre. Man blir en mer omgjengelig person fordi man får overskudd til å ta seg av sine nærmeste.

Man skal likevel ikke ta treningen for alvorlig. Styrketrening med rusmidler og overdrevent fokus, kan gå ut over både den mentale helsen og fysikken på den måten at man overbelaster viktige organer.

Kondisjonstrening – sett deg mål og sprudle av glede

Andre foretrekker å trene kondisjonen. Det kan enten være i løping, sykling, fotball eller andre idretter hvor man trener over lengre tid. Det kan både være smertefullt og utslitende. Det gjelder å finne en aktivitet som passer for en selv.

Når man trener over tid, vil man få en god blodsirkulasjon og rytme. Man gir kroppen utfordringer og man kan forbedre sine daglige plager og smerter. Dette er veldig mye viktigere enn man tror. Mange føler at de ikke kan trene på grunn av sine plager, men likevel bør man gjøre noe små tiltak for å komme i gang.

Hvordan gå fra sofasitter til aktiv mosjonist

Så hvordan skal man klare å komme over fra en stillesittende situasjon til å trene litt hver dag. For mange krever det en virkelig oppvekker, som et besøk til fastlegen, eller en sjelsettende opplevelse. Andre må ta seg i nakkeskinnet for å få det til. Noe av det viktigste er å gjøre små forbedringer hver dag.

Det er flere ting som man kan gjøre for å endre tankesettet og det viktigste er å komme i gang.

Sett deg små mål og ikke tenk på vekt. En gåtur rundt om i nabolaget kan være det som skal til for å endre sine vaner. For det første lager man seg en vane. For det andre vil kroppen korrespondere uten at man kanskje selv skjønner det. De små smertene i føttene føler kanskje bedre, og hodepinen du bruker å få, blir kanskje mindre kraftig. Legg inn en økt du kan klare å gjennomføre hver dag, uten å bli utslitt.

Det er også mange andre ting man kan gjøre. Gjør knebøy mens du lager middag, løft føttene hvis du sitter for lenge foran TV-en. Gå til butikken en gang i uken. Kjøp deg en sykkel og sykle til jobben. Gå trappene og ikke ta heisen. Kjøp en smartklokke som sier i fra når du har vært for mye sittende. 

Hvis du vil lese tester av blant annet treningsutstyr; trykk her.

Fordeler med magnesiumstilskudd

Et kation er et positivt ladd ion, noe som vil si at det er flere protoner enn elektroner i partikkelen. 

I kroppen vår har vi flere kationer, blant annet kalsium, kalium, natrium og magnesium.

Magnesium spiller en viktig rolle i kroppen vår, blant annet i reguleringen av ionekanaler, som sørger for transport av ulike ioner gjennom cellemembranene som er kritisk for normal cellefunksjon (Friskogfunksjonell.no).

Magnesium finnes i de fleste matvarer, spesielt de med høyt fiberinnhold. Kroppen vår trenger omtrent 350 mg magnesium om dagen.

De fleste av oss får dekket magnesiumsbehovet gjennom maten vi får i oss. Men dersom du har et dårlig kosthold, slanker deg og spiser lite eller tar vanndrivende medisiner, kan det hende du får i deg for lite magnesium. Heldigvis finnes det magnesiumstilskudd som kan hjelpe deg dersom du får i deg for lite av dette viktige mineralet.

Dersom du er redd du får i deg for lite magnesium, bør du se etter følgende symtpomer:

  • Muskeltrøtthet
  • Nedsatt appetitt
  • Generell trøtthet

Men, som med alt annet, skal man være forsiktig med å ikke få i seg for mye heller. Det er svært få som er plaget av magnesiumsoverskudd. Det er som regel de som tar magnesiumstilskudd  i form av magnesiumholdige avføringsmidler som opplever dette. Symptomene på dette kan være diaré eller i verste fall nevremuskulære anfall, som lammelser.

Dersom du er usikker på om du får i deg nok magnesium, kan en enkel blodprøve hos legen fortelle deg det.

For å få i deg nok magnesium, er følgende råvarer gode kilder:

  • Mandler: 265 mg magnesium pr. 100 g
  • Pinjekjerner: 251 mg magnesium pr. 100 g
  • Havregryn: 200 mg magnesium pr. 100 g
  • Peanøtter: 190 mg magnesium pr. 100 g
  • Kikerter: 160 mg magnesium pr. 100 g
  • Brune bønner: 131 mg magnesium pr. 100 g
  • Brun ris: 119 mg magnesium pr. 100 g
  • Bulgur: 116 mg magnesium pr. 100 g
  • Fullkornsrugbrød: 46 mg magnesium pr. 100 g

Tips for å stumpe røyken

De fleste røykere, går med et ønske om å slutte. Problemet er at det kan virke uoverkommelig å slutte med en vane som for mange har vart i flere tiår. Her er noen tips til hvordan du kan slutte å røyke.

Finn motivasjon

For å klare å slutte å røyke, må du ha motivasjonen på plass. Still deg selv spørsmål som;
Hvorfor vil jeg slutte å røyke?
Hva vil jeg tjene på å slutte å røyke?
Hva gleder jeg meg til ved å være røykfri?

Skriv ned grunnene på en lapp. Heng lappen på kjøleskapet, eller et annet sted du ser den ofte. Det kan hjelpe på motivasjonen når røyksuget er på sitt største.

God planlegging

Dersom du skal slutte å røyke, bør du planlegge ordentlig. Hva gjør du når røyksuget er på sitt verste? Dette må du ha en plan for. De gode nyheten er at røyksuget går raskt over for de fleste – etter bare noen minutter. Å ta seg en kopp kaffe, et glass vann, gå en tur, høre på musikk eller ringe en venn, kan få tankene på andre ting.

Slutt helt – ikke trapp ned

Den beste måten å stumpe røyken på, er å slutte helt. Dersom du lar deg selv ta deg noen trekk en gang i blant, utsetter du bare problemet, og røyksuget vil ikke forsvinne. Tenk på at en vakker dag er abstinensene helt borte, og du vil være røykfri! Ta en titt på lappen du skrev i punkt én når motivasjonen er på bunn.

Det går fort over

For de fleste er abstinensene borte etter 2-4 uker. Ting kan være tungt i denne perioden og et råd kan være å belønne deg selv. Hold ut, og søk hjelp og støtte hos de rundt deg. Gjør hyggelige ting, og fokuser på det positive – nemlig at abstinensene ikke varer så lenge, og at du snart er røykfri!

Hjelpemidler

Faktisk så viser det seg, i følge helsenorge.no, at nikotinlegemidler kan doble sjansen for å lykkes med røykeslutten.

Dette kan være plaster, tyggegummi eller pastiller med nikotin. Dette får du på apoteket.

En egen app som kan også virke oppmuntrende – for eksempel appen «SLUTTA».

Mer motivasjon

Trenger du enda mer motivasjon? Da kan du tenke på at du ved å slutte å røyke reduserer risikoen for blant annet følgende kreftformer:

  • munn
  • hals
  • strupe
  • urinblære
  • nyrer
  • livmorhals
  • bukspyttkjertel

I tillegg vil risikoen for allergier og luftveiskatarr bli mindre, kroppen vil lege magesår raskere, og risikoen for innsnevringer i blodårene og hjerteinfarkt er mindre. Immunforsvaret ditt blir bedre, og du unngår flere tusen giftstoffer.

Lykke til!

Kilde: Helsenorge.no, NHI.no

Søvnvansker

Kan skyldes stressreaksjoner, uvaner, uregelmessig eller uønsket søvnrytme. En må i de enkelte tilfellene undersøke hva som kan være årsaken. Det kan være søvnvaner i familien eller andre livshendelser.

Søvnforstyrrelsene kan også skyldes smerter (øreverk eller lignende) Det kan også skyldes stressreaksjoner i forbindelse med vonde opplevelser gjennom dagen, skumle filmer eller eventyr. Barnet kan være overtrett og kommet inn i en vond sirkel. Kanskje barnet sover på et feil tidspunkt og utslitte foreldre trenger hjelp til å etablere en regelmessighet for å korrigere søvnrytmen. Da trenger de gode søvnvaner, ritualer før legging eller støtte i grensesetting.

Det er viktig å ha klare regler i forhold til leggetid. Disse må overholdes av alle parter også foreldrene. Gode kveldsritualer i forhold til kveldsmat, vask, tannpuss og lesing.

Dersom det er mulig, er det lurt å snakke med barnet om hendelser som kan ligge til grunn for søvnforstyrrelsene, eventuelle bekymringer barnet har.

Søvnforstyrrelser hos barn er oftest godartede tilstander som går over etter en periode. I noen tilfeller, særlig hos større barn / ungdom, kan forstyrret søvnrytme være ledd i en alvorlig sinnslidelse.