Kan spinning hjelpe proffsyklister?

Sykkelen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, og ikke lang tid etter ble også den stasjonære innendørssykkelen, ofte kalt spinningsykkel, oppfunnet. Siden den gang har både spinning og sykling økt i popularitet, og vanlig utendørssykling er den treningsformen i Norge som har økt mest. Kan de utfylle hverandre? Bør en som ønsker å bli god på utendørssykling også trene på sykling innendørs?

Kilde: Unsplash

Hva er spinning?

Spinning er som regel en organisert sport, ofte gjennom en gruppetime på et treningssenter til musikk, som gjennomføres på en stasjonær sykkel. Likevel er det også noen som setter opp muligheter for spinningtrening hjemmefra. Dette har blitt gjort enklere med sykkelmerker slik som Pelotons medlemskap for interaktive spinningtimer som kan gjennomføres hjemmefra. Treningsformen, hvis utført på riktig måte, kan bidra til å brenne rundt 800 kalorier i timen, og trener mange muskler som trengs i profesjonell utendørssykling.

Målet med å spinne er å fokusere på blant annet utholdenhet, styrke, intervaller, høy intensitet og restitusjon. Man kan ikke se innendørssykling som en replika av treningsformen man gjennomfører utendørs. Hvor mye en runde med spinning minner om en sykkeltur utendørs varierer noe med instruktøren man har, men det er som regel ganske ulikt. Likevel komplimenterer de to treningsformene hverandre. Det er fordeler man kan ta med seg fra det stasjonære sykkelsetet og ut på veien.

Hvordan kan spinning hjelpe deg å bli en bedre syklist?  

Mange proffsyklister bruker vintersesongen til å trene spinning, i kombinasjon med andre alternative treningsformer, selv om de kan regnes som to vidt forskjellige treningsformer. Sykling generelt er en kombinasjon av mange goder. Det er skånsomt for kroppen fordi man unngår mye støt og fall man kan finne i andre sporter, men sporten gir også fart og spenning med høy puls.

Spinning kan også bidra til å styrke kjernemusklene, noe som også kommer godt med i sykling. Dessuten kan korte tilfeller av sprint og bakkesykling, eller lenger intervaller for å bygge styrke og utholdenhet hjelpe syklister med å redusere fett, bygge andre muskler og forbedre toleransen mot melkesyre. Alt dette kommer godt med selv for proffsyklister. Du blir kanskje ikke proff av å gå på spinning, men det kan altså være en god bidragsyter til forbedring utendørs.

Kilde: Unsplash

De følgende ukene kan de som er interessert i sykkel også droppe den fysiske treningen en gang iblant for å se proffene på TV. Det viktigste rittet innen sykling, Le Tour de France, begynner 29. august. Det gir en god mulighet til å følge ekstra nøye med på noen av de store proffene, slik som Egan Bernal, som ifølge bet365 odds har gode sjanserfor å gjøre det godt. På den måten kan du plukke opp noen tips eller triks du selv kan bruke på sykkelsetet i fremtiden. Dessuten er det jo spennende å følge med på hvordan våre egne sykkelhelter gjør det.

Selv om man kanskje ikke blir proffsyklist kun ved å gå på spinning, kan det altså bidra på andre måter som å bygge muskler og forbedre utholdenheten. Sykling generelt har også andre helsefordeler. Forskning har vist at en som sykler til jobben kan redusere ting som overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller andre hjertesykdommer generelt. Jevnlig spinning vil også ha liknende helsefordeler, så hvorfor ikke gi det en sjanse i fremtiden?

Munnbind som beskyttelse mot mikroorganismer

Mikroorganismer er en fellesbetegnelse for ulike mikrober, altså mikroskopiske organismer som ikke er mulig å se med det blotte øye. Disse organismene omfatter alt fra smittestoffer som virus, til soppsporer, alger, protozoer og bakterier. Det kan være utfordrende å skulle beskytte seg selv mot potensielt skadelige mikroorganismer dersom en ikke vet hvor de befinner seg.

Dette er en av grunnene til at mange velger å benytte beskyttelsesutstyr som munnbind mot virus og bakterier, samt sopp. Det er imidlertid viktig å velge riktig type munnbind for å oppnå best mulig beskyttelse. Vi skal nå se nærmere på bruk av munnbind som beskyttelse mot disse ørsmå organismene.

Hva er et munnbind?

Per definisjon er et munnbind en maske av egnet materiale som plasseres foran munn og nese. Munnbind kan også gå under navn som «ansiktsmaske» eller «kirurgisk munnbind». De fleste munnbind er engangsprodukter som ikke er ment å brukes mer enn én gang.

Som regel festes munnbindet med strikk som går bak ørene eller bakhodet, men det finnes også varianter som knytes fast. Dette gjør at munnbind enkelt kan tilpasses den enkelte bruker. Det er likevel greit å merke seg at selve masken kan variere i størrelse, noe som betyr at det finnes masker både for små barn og voksne individer, samt ulike ansiktsformer.

Velg riktig type munnbind!

Noe av det viktigste å tenke på når du skal velge munnbind for beskyttelse mot mikroskopiske organismer, er filtertype. Kirurgiske munnbind refererer i de fleste tilfeller til munnbind som er av høyere kvalitet. Når vi snakker om kvalitet i forbindelse med munnbind, tenker vi hovedsakelig på beskyttelsesgrad. Et munnbind som gir svært høy grad av beskyttelse mot mikroorganismer, går dermed innunder betegnelsen kirurgisk munnbind.

Det er et krav om at kirurgiske munnbind ikke skal kunne slippe gjennom mer enn 80 % av bakterier. Det finnes dog munnbind som har filtreringsevne (BFE) opp mot 98 %. Denne type munnbind brukes ofte av helsevesen på sykehus og andre helseinstitusjoner. Det samme gjelder åndedrettsvern, som gir enda høyere grad av beskyttelse enn kirurgiske munnbind. Dette gir redusert sjanse for inhalasjon av aerosoler.

Det er ikke uvanlig at allmenheten benytter seg av kirurgiske munnbind, spesielt under epidemier og pandemier. Ønsker du optimal beskyttelse mot virus, kan munnbind av kirurgisk kvalitet er godt alternativ. Munnbindet brukes imidlertid hovedsakelig for å hindre smitte fra et sykt individ. Munnbind med lavere filtreringsevne kan lett slippe gjennom virus, sopp og bakterier, noe som kan gi en falsk følelse av beskyttelse.

Det sies likevel at munnbind (til og med dem som ikke er kirurgiske) kan bidra til å forhindre spredning av smittbare sykdommer som spres via dråpesmitte. Når en hoster eller nyser vil nemlig mengder av aerosoler, altså ørsmå partikler, kunne spres via dråper. Munnbind vil kunne holde igjen mange av disse dråpene, slik at de ikke spres rundt i rommet.

Støvmasker er konstruert i et hardere materiale enn tradisjonelle munnbind, og har et filter som forhindrer at virus, sopp eller bakterier trenger gjennom. Slike masker kalles også for partikkelmasker, og sies å ha nokså god beskyttelse mot mikroorganismer.

Ønsker du primært å beskytte deg mot større partikler, kan vanlige munnbind være et godt alternativ. Jo mindre mikroorganismene du ønsker å beskytte deg mot er, jo mer obs bør du være på filtreringsevne. Velg gjerne kirurgiske munnbind eller støvmasker av typen FFP2 – også kjent som N95. Tallet «95» refererer til at masken filtrerer bort minst 95 % av alle luftbårne partikler.

  • Tradisjonelle munnbind
  • Kirurgiske munnbind
  • Åndedrettsvern
  • Støvmasker

Ingen bombesikker løsning

Utfordringen med munnbind og støvmasker er at de kan gi brukeren en falsk trygghetsfølelse. Husk at mange virus kan smitte også gjennom slimhinner i øynene. Går du inn i en sky av aerosoler der noen har hostet eller nyst, vil du derfor fortsatt kunne bli smittet – med mindre du går med tette vernebriller. Det er også mange som tar seg til munnbindet for å rette på det, og mange opplever kløe når de bruker masker.

Dette kan føre til at du tar deg hyppigere til ansiktet enn hva du ellers ville ha gjort. Dette er også noe av grunnen til at norske helsemyndigheter ikke har anbefalt bruk av munnbind under epidemier eller pandemier her til lands. Det anbefales imidlertid at syke individer benytter maske, da dette som nevnt kan forhindre spredning av luftbårne partikler.

Ulike mikroorganismer har svært ulik størrelse

Noe annet som er verdt å tenke på ved valg av munnbind eller støvmasker, er at de ulike mikroorganismene har forskjellig størrelse. Det vil si at et munnbind som beskytter mot soppsporer, ikke nødvendigvis beskytter mot virus. Visste du at en bakterie kan være mange ganger større enn et virus?

Mens bakterier som regel har en størrelse på mellom 1 000 og 2 000 nanometer, kan virus være så små som 10 nanometer. Dette er så smått at en ikke kan se det i et vanlig mikroskop engang. Du bør derfor være bevisst på hva slags mikroorganismer du primært ønsker å beskytte deg mot når du skal kjøpe munnbind eller støvmasker. Husk også på at det er nærmest umulig å oppnå 100 % beskyttelse!

Lagidrett kan gjøre hverdagen lettere

At mosjon er viktig for både hodet og kroppen er det ingen tvil om. Du trenger ikke sykle mil etter mil flere ganger i uken for å merke resultater. All fysisk aktivitet har både fysisk og mental effekt – dette inkluderer hverdagsaktiviteter som husarbeid. Nå er det likevel noen aktiviteter som er mer effektive enn andre, og noe som ofte trekkes frem er hvor stor effekt lagidrett kan ha.

Kjemiske endringer i hjernen

Trening har dokumentert virkning for enkelte former for psykiske lidelser, enten det gjelder milde depresjoner eller for å forebygge depresjon, angst og andre mentale lidelser. Trening fører til en kjemisk endring i hjernen som forbedrer humøret ditt, fordi den blant annet skiller ut beroligende og angstdempende stoffer. Noen forskere tror også at trening får deg til å føle deg bedre fordi det gjerne gir deg større selvtillit, og trening gjør deg dessuten sterkere mentalt. En annen faktor som vil påvirke humøret positivt er mestringsfølelsen. Følelsen av å nå toppen av den bratte bakken etter flere forsøk, slå den personlige rekorden i markløft som har stått på stedet hvil lenge eller score ditt første mål er vanskelig å slå. Lagidrett er en av aktivitetene som flere forsker trekker frem som mest effektiv for mental helse, og det er det flere grunner til. Det er ikke bare det rent fysiske som har helsegunstige virkninger for den mentale helsen.

Et steg ut av ensomheten

I tillegg til de fysiske faktorene som sørger for blant annet kjemiske endringer i hjernen og bedre selvfølelse, kan lagidrett åpne en verden av nye muligheter for de som sliter med en følelse av isolasjon og ensomhet. Ikke bare kan det være vanskelig å ha god struktur og opprettholde treningen på egen hånd, lagidrett og andre former for gruppetreninger kan være veldig sosialt og ikke minst starten på vennskap som varer livet ut.

Når man spiller på lag med noen tilbringer man naturlig nok mye tid sammen. Dette gjelder kanskje spesielt for proffspillere, som for eksempel gutta på fotballandslaget med flere reisedøgn sammen i året. Noen blir naturlig nok bedre venner enn andre, og det er gjerne de jevngamle eller de med felles interesser utenom fotball som ser ut til å bli ekstra nære, som for eksempel de jevnaldrende Kristoffer Ajer og Martin Ødegaard som har blitt gode kompiser. Spillere i den norske troppen har rett og slett knyttet bånd gjennom alt fra «Fortnite» og sjakk til trønderpatriotisme. Landslagsgutta møter Serbia i EM-playoff på Ullevaal Stadion i slutten av mars, og i følge odds tips fra blant annet bet365 er det svært jevne odds. Norge forventer tøffe kamper som de må møte som et sterkt og samlet lag, og det er nettopp samholdet som er så viktig i lagidrett. Det er også en av grunnene til at så mange velger å prøve seg på lagidrett.

Man trenger ikke å være fotballproff og reise verden rundt med lagkameratene for å kjenne på gleden av å være en del av et lag eller en gruppe. Ensomhet er en av de viktigste årsakene til dårlig psykisk helse, og følelsen av samhørighet som det å være en del av et lag tilbyr kan være et viktig steg ut av ensomheten. Lagidrett tilbyr den perfekte kombinasjonen av fysisk aktivitet og sosialt fellesskap.

Kilde: Unsplash

Tren som en fotballspiller

Forsidebilde: Unsplash 

For å bli en god fotballspiller må du selvfølgelig ha gode ballferdigheter, men det kreves så mye mer for å hevde seg på banen. Hvordan trener egentlig en fotballspiller for å bli best?

Mer enn gode ballferdigheter

Fotballspillere trenger langt mer enn talent og ballferdigheter for å bli skikkelig gode. Når du ser spillere som Martin Ødegaard og Lionel Messi briljere på banen kan du være sikker på at det ligger mange timer med trening bak hver finte. I dagens fotball ser vi at det er nesten like viktig å ha god hurtighet, utholdenhet, styrke og mobilitet som utmerkede ballferdigheter. Ved å hente inspirasjon fra treningsregimet til fotballspillere er du garantert allsidig trening, noe som er viktig for å unngå skader og holde treningsmotivasjonen ved like. Her kan du lese mer om hvordan du kan trene som toppspillerne: www.trening.no/treningstips/. Nå er selvfølgelig ikke målet å trene like mye som proffene i toppligaene, folk flest har hverken et stort støtteapparat tilgjengelig eller anledning til å sette av flere timer til trening hver dag.

Nordmannen som imponerer i spansk fotball

Martin Ødegaard er et prakteksemplar på en fotballspiller med enestående fysikk. Han har hatt stor suksess i Real Sociedad hvor han for tiden er på utlån, og det spekuleres i om ikke Real Madrid mener han snart er klar for den hvite drakta. Real Madrid er storfavoritter til å vinne Primera Division for 2019/20-sesongen med 1.50 i odds, og du kan finne flere fotball tips og odds på https://extra.bet365.com/news/nn/ dersom du vil følge med på ligaen. Det har ikke gått ubemerket hen at Martin er i ekstremt god form og kan løpe kampen gjennom. Treningsregimet har alltid har vært preget av å trene mye og riktig, men det har også vært fokus på å ha det gøy. Fotballspillere er tross alt helt vanlige mennesker, og dersom man ikke synes noe er gøy vil interessen dabbe av raskere enn den oppstod. Det er derfor allsidighet i treningen er så viktig, for profesjonelle idrettsutøvere så vel som mannen i gata.

Kilde: Unsplash 

Intervaller, knebøy og yoga

Er det noe de fleste trenere er enige om, så er det at utholdenhet og styrke er alfa og omega for å hevde seg i dagens toppfotball. David Beckham holdt seg i toppform med beinhard intervalltrening, og flere spillere sverger til intervaller og styrkeøvelser som knebøy og markløft for å komme i form. Du bør varier mellom korte og lange intervaller for å bli en raskere og mer utholdende løper, men ikke glem å inkludere rolige langturer for å bygge et godt grunnlag slik at kroppen tåler mer trening. Styrketrening er blant annet viktig for å styrke skjelettet og muskulaturen og forebygge livsstilsykdommer, og bør være en naturlig del av treningsregimet. Fotballspillere har rykte på seg for å være stive og støle, men det har seg faktisk slik at stadig flere spillere trener yoga regelmessig for å bli mer bevegelige, få bedre fokus og holde seg skadefrie. Her kan du lese om hvor populært yoga har blitt blant spillerne i eliteklubben Sandnes Ulf: https://www.aftenposten.no/sport/. Det hjelper ikke å være raskest og sterkest hvis du ikke klarer å holde deg skadefri lenge om gangen, og det er viktig med godt fokus på fotballbanen så vel som ellers i livet. Du vil kanskje aldri bli en Ødegaard på banen, men du kan i det minste komme i form ved å hente litt treningsinspirasjon fra toppspillerne

Hvordan trening kan påvirke psyken din

Hvis du snakker med noen som trener ofte så vil mange si at «trening er så bra for psyken min» men er egentlig trening så bra for psyken? I følge forskning så er det ingen beviser for at trening faktisk har noe som helst effekt på psyken direkte. Derimot indirekte så er det veldig mange positive effekter trening kan ha på psyken. Disse effektene skal skal vi gå nærmere inn på i denne artikkelen.

Før vi går videre i artikkelen så må vi påpeke at det er flere psykiske tilstander hvor ikke trening er noe medisin. Om du har psykiske problemer så bør du oppsøke lege og ikke lese videre her.

Trening kan forberede deg på fysisk stress

Hvis du noen gang har løpt opp en bakke så når du når toppen så kjenner du hjertet dunke og du er klam. Dette er en veldig lik følelse man har når man er stressa. Man kan derfor anta at trening kan hjelpe kroppen til å takle følelsen av stress bedre. Om det er musklene som gjør det eller om det bare er kroppen som «venner seg til» den samme følelsen er usikkert.

Flere med angst vet vi at bruker trening aktivt for å jobbe mot angsten. Trening fjerner ikke angsten men kan i mange tilfeller hjelpe i måten man takler angsten på.

Trening gjør deg sterkere mentalt

Trening handler i stor grad om å hele tiden bli bedre, takle smerte og nå nye høyder. Dette er alle faktorer som bygger opp en person psykisk og kan ha en veldig positiv effekt på treningen. Det er nettopp denne mentaliteten næringslivsledere betaler flere tusen kroner for å lære av idrettsutøvere så dette er en mentalitet man ikke skal kimse av.

Trening kan ha veldig god effekt

Selv om vi ikke sitter på noe forskning så finnes det veldig mange gode eksempler på folk som bruker trening som en katalysator for livsendring. Hvis du går på et treningssenter å kommer i snakk så kommer du garantert til å komme over flere interessante historier. Tidligere rusmisbrukere, tidligere uføretrygda og folk som har vært i et psykisk uføre.

Hvordan komme i gang med trening?

Det har aldri vært enklere å komme i gang med trening. Du kan oppsøke et treningsstudio å komme i gang med en gang. Dersom du ikke ønsker å starte rett på trening så er det svært populært å trene hjemme i disse dager. Da kan du f.eks kjøpe treningsstrikker her.

Gjeld kan bli et psykisk og fysisk problem

Et stadig økende antall nordmenn sliter med gjeld ifølge en artikkel fra nettsiden Gjeldsproblemer.com. En ting er de naturlige konsekvensene gjeldsproblemer som har i form av dårlig råd og lavere livskvalitet. Kanskje verre er de problemene ingen snakker om når det kommer til gjeld, det kan ha en negativ effekt på din fysiske og psykiske helse. Dette kan være direkte eller indirekte påvirkninger: 

Stress 

Stress er ikke bra for verken kropp eller sjel. Økonomiske problemer kan trigge stress i mange situasjoner. Det kan være stress fra de faktiske utfordringene som kommer fra problemer med å betale regningene, miste boligen eller ikke ha råd til mat. I tillegg så kan man få mer psykisk stress hvor man tenker på hvordan man har havnet i situasjonen og hva man kan gjøre for å hindre at det skjer igjen. 

I tillegg så kan man få mer fysisk stress av å f.eks jobbe mye for å dekke inn gjelden man skylder eller stress fra kreditorene som ringer for å få sine penger tilbake. Der dermed mange typer stress som kan komme av gjeldsproblemer. Mange av de som sitter med gjeldsproblemer kjenner på flere av disse formene for stress og det kan bli veldig mye. 

Kosthold 

Med dårlig økonomi så har man ikke økonomien til å prioritere sunn mat. Dessverre så er ofte sunn mat kostbar og man prioriterer selvfølgelig ikke dette. Dårlig kosthold kan påvirke humør og selvfølgelig helsen. 

Trening 

Trening er gjerne noe man gjør fordi man har et overskudd til å trene, for veldig mange med gjeldsproblemer så har de ikke dette overskuddet. Det betyr at de ikke har energi nok til å trene. Det kan komme av mye stress og dårlig kosthold. 

Relasjoner 

Gjeldsproblemer kan ha en svært negativ effekt på dine relasjoner. Det er mange forhold som tar slutt fordi en person har skjult sin gjeld eller andre problemer som måtte oppstå når man har gjeldsproblemer i et forhold. Veldig mange med gjeld sliter i tillegg med å være med venner ettersom de skammer seg og kanskje har muligheter for et helt annet forbruk enn man har selv. 

Hva bør man gjøre hvis man har gjeldsproblemer eller kjenner noen som har det? 

Om du har gjeldsproblemer selv så er det klare rådet å snakke med noen om det. De aller fleste mennesker har vært i en situasjon hvor de kan kjenne seg igjen. Det er ingen som kommer til å mene noe negativt om deg eller tenke at du er dum. Man trenger ikke å åpne seg opp for alle om dette men en person kan være nok i starten. En bestevenn, en far, en mor eller søster kan alle være en god kandidat å dele dette med. Det er ikke sikkert at denne personen kan hjelpe deg med penger eller redde deg ut av gjeldsproblemet men 2 personer er alltid sterkere enn en. Ved å snakke med noen så kan man finne løsninger på veldig mye. 

I tillegg så anbefaler vi at man søker hjelp for å komme seg ut av gjeldsproblemene. Alle kommuner i Norge er pliktig til å tilby gratis gjeldsrådgivning igjennom NAV. Personene som jobber på disse kontorene har bred erfaring innenfor gjeldsproblematikk og kan gi noen gode råd. 

Hvis du mistenker at en venn, familiemedlem eller kjæreste har gjeldsproblemer så anbefaler vi at du prøver å snakke med denne personen om dette. Ikke på en konfronterende måte. Gjør det med omsorg og kjærlighet. Personen kan ha det fryktelig vondt og de trenger ikke å høre hvor dumt det er, men de trenger å høre om løsninger og vite at folk bryr seg. 

Sist men ikke minst. Om man skulle ha gjeldsproblemer og man sliter med den psykiske helsen sin. Det vil si om man føler seg deprimert eller tappet for energi psykisk så bør man oppsøke profesjonell hjelp. Da anbefaler vi at man går til sin fastlege for å bli henvist videre til psykolog. En psykolog kan hjelpe deg med å balansere ditt sinn og ikke minst få deg til å tenke fremover. 

Vi vil også gjerne informere om at du kan ringe 800GJELD for å få råd helt anonymt. Dette er en tjeneste som er drevet av NAV. De har åpnet linjer hver dag mellom 0900 og 1430. De kan ikke gi spesifikke råd for din sak men kan hjelpe deg med mer generelle spørsmål. 

Hvordan påvirker trening ditt velvære?

Mange har hørt at man må trene jevnt for å holde en god form og bevare helsen sin. Men det er flere som aldri opplever at de blir noe bedre form eller får resultater. Trener man styrke som klarer man flere oppgaver i hverdagen, og er man en kondisjonsutøver, så styrker man de små grå. Men er det virkelig slik, og hvordan fungerer det egentlig.

Styrketrening – føl deg sterk og uovervinnelig

Det er ingen tvil om at styrketrening vil få deg til å både føle deg sterkere og mer tilgjengelig. Selv for dem som nettopp har begynt med styrketrening, vil ting skje som gjør at positive ting skjer. For det første vil man kjenne at kroppen at man får mindre kroniske smerter. Man vil helt sikkert kjenne at man har brukt muskulaturen, men det er noe annet.

Styrketreningen vil også få kroppen til å fungere bedre. Man vil øke forbrenning og bedre søvnkvaliteten, noe som er helt essensielt når man ønsker lykke og velvære. Disse tingene som man tar for gitt, fordi de ikke er ”synlige”, er små faktorer som i sin enkelhet gjør tilværelsen mye bedre.

Dessuten vil man få et avbrekk i hverdagen, hvor man slipper å tenke på andre problemer, oppvask eller barneskrik. Man slapper av, øker selvtilliten og får det rett og slett bedre. Man blir en mer omgjengelig person fordi man får overskudd til å ta seg av sine nærmeste.

Man skal likevel ikke ta treningen for alvorlig. Styrketrening med rusmidler og overdrevent fokus, kan gå ut over både den mentale helsen og fysikken på den måten at man overbelaster viktige organer.

Kondisjonstrening – sett deg mål og sprudle av glede

Andre foretrekker å trene kondisjonen. Det kan enten være i løping, sykling, fotball eller andre idretter hvor man trener over lengre tid. Det kan både være smertefullt og utslitende. Det gjelder å finne en aktivitet som passer for en selv.

Når man trener over tid, vil man få en god blodsirkulasjon og rytme. Man gir kroppen utfordringer og man kan forbedre sine daglige plager og smerter. Dette er veldig mye viktigere enn man tror. Mange føler at de ikke kan trene på grunn av sine plager, men likevel bør man gjøre noe små tiltak for å komme i gang.

Hvordan gå fra sofasitter til aktiv mosjonist

Så hvordan skal man klare å komme over fra en stillesittende situasjon til å trene litt hver dag. For mange krever det en virkelig oppvekker, som et besøk til fastlegen, eller en sjelsettende opplevelse. Andre må ta seg i nakkeskinnet for å få det til. Noe av det viktigste er å gjøre små forbedringer hver dag.

Det er flere ting som man kan gjøre for å endre tankesettet og det viktigste er å komme i gang.

Sett deg små mål og ikke tenk på vekt. En gåtur rundt om i nabolaget kan være det som skal til for å endre sine vaner. For det første lager man seg en vane. For det andre vil kroppen korrespondere uten at man kanskje selv skjønner det. De små smertene i føttene føler kanskje bedre, og hodepinen du bruker å få, blir kanskje mindre kraftig. Legg inn en økt du kan klare å gjennomføre hver dag, uten å bli utslitt.

Det er også mange andre ting man kan gjøre. Gjør knebøy mens du lager middag, løft føttene hvis du sitter for lenge foran TV-en. Gå til butikken en gang i uken. Kjøp deg en sykkel og sykle til jobben. Gå trappene og ikke ta heisen. Kjøp en smartklokke som sier i fra når du har vært for mye sittende. 

Hvis du vil lese tester av blant annet treningsutstyr; trykk her.

Fordeler med magnesiumstilskudd

Et kation er et positivt ladd ion, noe som vil si at det er flere protoner enn elektroner i partikkelen. 

I kroppen vår har vi flere kationer, blant annet kalsium, kalium, natrium og magnesium.

Magnesium spiller en viktig rolle i kroppen vår, blant annet i reguleringen av ionekanaler, som sørger for transport av ulike ioner gjennom cellemembranene som er kritisk for normal cellefunksjon (Friskogfunksjonell.no).

Magnesium finnes i de fleste matvarer, spesielt de med høyt fiberinnhold. Kroppen vår trenger omtrent 350 mg magnesium om dagen.

De fleste av oss får dekket magnesiumsbehovet gjennom maten vi får i oss. Men dersom du har et dårlig kosthold, slanker deg og spiser lite eller tar vanndrivende medisiner, kan det hende du får i deg for lite magnesium. Heldigvis finnes det magnesiumstilskudd som kan hjelpe deg dersom du får i deg for lite av dette viktige mineralet.

Dersom du er redd du får i deg for lite magnesium, bør du se etter følgende symtpomer:

  • Muskeltrøtthet
  • Nedsatt appetitt
  • Generell trøtthet

Men, som med alt annet, skal man være forsiktig med å ikke få i seg for mye heller. Det er svært få som er plaget av magnesiumsoverskudd. Det er som regel de som tar magnesiumstilskudd  i form av magnesiumholdige avføringsmidler som opplever dette. Symptomene på dette kan være diaré eller i verste fall nevremuskulære anfall, som lammelser.

Dersom du er usikker på om du får i deg nok magnesium, kan en enkel blodprøve hos legen fortelle deg det.

For å få i deg nok magnesium, er følgende råvarer gode kilder:

  • Mandler: 265 mg magnesium pr. 100 g
  • Pinjekjerner: 251 mg magnesium pr. 100 g
  • Havregryn: 200 mg magnesium pr. 100 g
  • Peanøtter: 190 mg magnesium pr. 100 g
  • Kikerter: 160 mg magnesium pr. 100 g
  • Brune bønner: 131 mg magnesium pr. 100 g
  • Brun ris: 119 mg magnesium pr. 100 g
  • Bulgur: 116 mg magnesium pr. 100 g
  • Fullkornsrugbrød: 46 mg magnesium pr. 100 g

Tips for å stumpe røyken

De fleste røykere, går med et ønske om å slutte. Problemet er at det kan virke uoverkommelig å slutte med en vane som for mange har vart i flere tiår. Her er noen tips til hvordan du kan slutte å røyke.

Finn motivasjon

For å klare å slutte å røyke, må du ha motivasjonen på plass. Still deg selv spørsmål som;
Hvorfor vil jeg slutte å røyke?
Hva vil jeg tjene på å slutte å røyke?
Hva gleder jeg meg til ved å være røykfri?

Skriv ned grunnene på en lapp. Heng lappen på kjøleskapet, eller et annet sted du ser den ofte. Det kan hjelpe på motivasjonen når røyksuget er på sitt største.

God planlegging

Dersom du skal slutte å røyke, bør du planlegge ordentlig. Hva gjør du når røyksuget er på sitt verste? Dette må du ha en plan for. De gode nyheten er at røyksuget går raskt over for de fleste – etter bare noen minutter. Å ta seg en kopp kaffe, et glass vann, gå en tur, høre på musikk eller ringe en venn, kan få tankene på andre ting.

Slutt helt – ikke trapp ned

Den beste måten å stumpe røyken på, er å slutte helt. Dersom du lar deg selv ta deg noen trekk en gang i blant, utsetter du bare problemet, og røyksuget vil ikke forsvinne. Tenk på at en vakker dag er abstinensene helt borte, og du vil være røykfri! Ta en titt på lappen du skrev i punkt én når motivasjonen er på bunn.

Det går fort over

For de fleste er abstinensene borte etter 2-4 uker. Ting kan være tungt i denne perioden og et råd kan være å belønne deg selv. Hold ut, og søk hjelp og støtte hos de rundt deg. Gjør hyggelige ting, og fokuser på det positive – nemlig at abstinensene ikke varer så lenge, og at du snart er røykfri!

Hjelpemidler

Faktisk så viser det seg, i følge helsenorge.no, at nikotinlegemidler kan doble sjansen for å lykkes med røykeslutten.

Dette kan være plaster, tyggegummi eller pastiller med nikotin. Dette får du på apoteket.

En egen app som kan også virke oppmuntrende – for eksempel appen «SLUTTA».

Mer motivasjon

Trenger du enda mer motivasjon? Da kan du tenke på at du ved å slutte å røyke reduserer risikoen for blant annet følgende kreftformer:

  • munn
  • hals
  • strupe
  • urinblære
  • nyrer
  • livmorhals
  • bukspyttkjertel

I tillegg vil risikoen for allergier og luftveiskatarr bli mindre, kroppen vil lege magesår raskere, og risikoen for innsnevringer i blodårene og hjerteinfarkt er mindre. Immunforsvaret ditt blir bedre, og du unngår flere tusen giftstoffer.

Lykke til!

Kilde: Sykdomsportalen, Helsenorge.no, NHI.no

Søvnvansker

Kan skyldes stressreaksjoner, uvaner, uregelmessig eller uønsket søvnrytme. En må i de enkelte tilfellene undersøke hva som kan være årsaken. Det kan være søvnvaner i familien eller andre livshendelser.

Søvnforstyrrelsene kan også skyldes smerter (øreverk eller lignende) Det kan også skyldes stressreaksjoner i forbindelse med vonde opplevelser gjennom dagen, skumle filmer eller eventyr. Barnet kan være overtrett og kommet inn i en vond sirkel. Kanskje barnet sover på et feil tidspunkt og utslitte foreldre trenger hjelp til å etablere en regelmessighet for å korrigere søvnrytmen. Da trenger de gode søvnvaner, ritualer før legging eller støtte i grensesetting.

Det er viktig å ha klare regler i forhold til leggetid. Disse må overholdes av alle parter også foreldrene. Gode kveldsritualer i forhold til kveldsmat, vask, tannpuss og lesing.

Dersom det er mulig, er det lurt å snakke med barnet om hendelser som kan ligge til grunn for søvnforstyrrelsene, eventuelle bekymringer barnet har.

Søvnforstyrrelser hos barn er oftest godartede tilstander som går over etter en periode. I noen tilfeller, særlig hos større barn / ungdom, kan forstyrret søvnrytme være ledd i en alvorlig sinnslidelse.