Forfatter: HUBA.no

Hvis du elsker å spille spill der du bruker hjernen din, for eksempel eSports, sjakk, poker, bridge og lignende spill, så er det også en god sjanse for at du vil elske casinospill. Det er mange forskjellige typer casinospill, og du vil garantert finne et spill der du kan koble fra og la hjernen få fri til neste gang du trenger å være superkonsentrert.

Husk å bevege deg

Selv om du kanskje er fysisk utmattet etter en kamp med sjakk, eSport eller lignende, er det viktig for kroppen din at du får trening og bevegelse. Derfor anbefales det at du holder deg fysisk aktiv både før og etter en kamp.

Du kan f.eks. gå en rask tur med litt musikk i ørene før du spiller kampen. På den måten kan du lettere fokusere på oppgaven og kan lade ordentlig opp. Når du er ferdig med kampen, må du sørge for å få litt væske og eventuelt ta en tur på sykkelen for å få pulsen opp igjen.

Når du kommer hjem igjen, kan du sørge for å la hodet få en velfortjent hvil. Ved å mosjonere sørger du for at hjernen slapper av, noe som gjør det lettere å komme inn i en avslapningssone rett etter kampen.

Spill casinospill

Når du har fått slappet av, kan det være bra for hodet å gjøre noe der du ikke behøver å bruke de små grå for mye. Her kan casinospill være det perfekte alternativet.

Du kan f.eks. ta en titt på forskjellige typer live casino for å få den virkelige casinofølelsen, eller ta en tur forbi det enorme utvalget av spilleautomater du finner online. Her er det viktig at du finner et spill som ikke er for komplisert, og hvor du kan la hjernen slappe helt av.

Ikke spill for mer penger enn du har råd til å tape

Risiker aldri så mye penger at du behøver å bekymre deg for økonomien din. Det går utover hverdagen og kvaliteten på alt annet i livet hvis du går rundt og bekymrer deg. Derfor skal du alltid spille casinospill med moderasjon. Vi anbefaler derfor at du setter en maksimumsgrense for hva du tåler å tape på en måned.

Gi deg selv litt kjærlighet

Casino skal være morsomt, og for mange er det den perfekte måten å slappe av på. Og det er en av de gode grunnene for at du også bør prøve det. Mange steder kan du få gode bonuser når du gjør det første innskuddet, og du kan til og med få gratisspinn på spilleautomatene uten innskudd flere steder.

Kviser kommer hos de fleste nordmenn når de er i sin mest sårbare alder. Som 12-16-åring er det mye man skal bekymre seg for:

• Press for å gjøre det bra på skolen.
• Man skal prestere godt på fotballaget.
• Man må prøve å skaffe seg venner og opprettholde et sosialt liv.
• Og, ikke minst, man må prøve å opprettholde et anstendig utseende.

Alt dette skal selvfølgelig kombineres med at man kommer i en alder hvor alt er flaut og pinlig – og man ikke vil ha noe med foreldrene sine å gjøre.

Det som gjør denne alderen enda verre er at hormonproduksjonen hos ungdom er så stor at mange får uren hud.

Men fortvil ikke. Det finnes hjelp mot kviser – og den hjelpen fikk jeg da jeg var ungdom selv.

Under beskriver stegene jeg tok for å gjøre problemet mye mindre enn det i utgangspunktet var.

Ikke gi opp

Mange ungdommer gir opp når de ser at kvisene begynner å dukke opp på forskjellige steder i kroppen.

Det rådet man får fra foreldrene sine er som oftest: “Bare vent litt til du blir eldre…dette er et problem som går over!”.

Som 14-15-åring, så har man ofte ikke et lengre perspektiv på ting. Den søte jenta i paralellklassen har man bare lyst til å snakke med I DAG – ikke om tre år. Og selvfølelsen av å gå rundt på butikken med masse kviser i ansiktet føles helt håpløs.

Men det aller viktigste er å ikke gi opp.

Vask ansiktet ditt med varmt/lunkent vann hver kveld

Dette gjorde underverker for meg.

Den beste metoden er å fukte en klut med varmt/lunkent vann i springen. Før kluten over hele ansiktet og la det ligge der i 30-45 sekunder (såfremt du får puste, naturligvis).

Det er en utrolig sikker måte å gjøre at huden får nok fuktighet på.

Hvis du sliter skikkelig: oppsøk en hudpleier

Det å oppsøke en hudpleier er dyrt. La meg bare si det med en gang.

Men det var noe av det som hjalp meg aller mest. Første gang jeg dro dit, så utførte hun en såkalt “deep skin peeling” – hvor hun rett og slett renset hele ansiktet mitt. Såkalt dyprens.

Jeg har aldri, verken før eller senere, følt at ansiktet mitt har vært renere.

Og dette var noe som hjalp mot kviser. Skal jeg være ærlig, så tror jeg neppe at jeg så noen kviser i ansiktet mitt i det hele tatt de neste 2-3 ukene.

Nå husker jeg ikke selv eksakt hvor mye penger jeg brukte, men det er en en tråd på kvinneguiden.no som kan hjelpe deg med å anslå hvor mye en slik dyprens koster.

Jeg har tidligere jobbet nærmere 10-12 timer i døgnet fem dager i uken. Det høres ikke ut som noe som vanligvis skjer på en norsk arbeidsplass. Og det stemmer nok også i veldig stor grad.

Arbeidsplassen min lå i sentrum av New York, og tjente heller ikke særlig godt.

Det var en typisk jobb som nyutdannede mennesker tok. “Du får verdifull erfaring” var argumentet til sjefen min. Akkurat dèt skal jeg heller ikke betvile. Men det førte også til at jeg slet med stress og plager i mange måneder.

Hvordan reagerte kroppen min på stress?

Veldig dårlig. Når man leser om stress på internett, så er det veldig mange ulike symptomer som dukker opp. Mange folk ser ut til å reagere ulikt, noe som gjør det vanskelig for legene å virkelig si at det er dette du sliter med.

Men for meg var det følgende symptomer som var særs krevende å hanskes med:

– Svimmelhet
– Slapphet
– Dårlig søvn
– Konstant tunge tanker om “hva hvis”-situasjoner som utspant seg på jobb
– Hjemlengsel
– Ingen energi til å bedrive hobbyene mine

Dette høres ut som symptomer som etter hvert vil utvikle seg til å gi utmattelse. Her finner du en annen liste over symptomer som kan gi stress fra jobb. Hvis du kjenner deg igjen i flere av tingene på denne listen, så vil jeg anbefale at du tar kontakt med lege.

Hva var løsningen?

To ting.

Først var det å gå til en lege. I USA er medisinsk hjelp svindyrt. Men heldigvis hadde jeg forsikring, noe som gjorde at jeg ikke trengte å betale noe som helst. Det reddet meg.

Legen anbefalte også et produkt som het Valerina Forte (man kan kjøpe det her). Jeg er ikke stor fan av å bruke legemidler for å løse problemer jeg har. Men akkurat dette er et ganske mildt og “hyggelig” plantebasert legemiddel som hjelper mot stress. Og jeg vet ikke om det hjalp, men jeg tror det hadde en positiv effekt på kroppen min.

Konklusjon

Man kommer langt med å rådføre seg med helsepersonell. Det er det første jeg vil konkludere med.

Det andre jeg vil konkludere med er at man må LYTTE TIL KROPPEN SIN. Mange går rundt og tror at de er supermenn. Èn dag går de på en supersmell. Og tro meg: da kommer du deg neppe opp igjen med det første.

Jeg var heldigvis smart nok til å søke hjelp før det gikk helt galt. Derfor kan jeg si at jeg har hatt “stress”, men ikke at jeg har blitt “utbrent”. Hvis man først blir utbrent, så kan det være noe som sitter i kroppen i veldig lang tid. Denne artikkelen beskriver hvordan prosessen er fra å gå fra “stresset” til “utbrent” – og hvordan du kan forhindre det.

De aller fleste av oss har nok av eksempler å ta av om vi skal nevne noen ganger vi gjorde noen dårlige valg eller foretok rare beslutninger. Avgjørelser som i ettertid kan virke helt uforståelige, men som ikke virket sånn da de ble tatt. Det kan selvsagt være flere grunner til at du gjør valg som virker underlige eller irrasjonelle i ettertid, men det er ikke så mye som skal til for å eliminere de fleste av dem.

Trening og struktur på livet gir bedre avgjørelser

De fleste blir overrasket over hvor enkelt det faktisk er å legge grunnlaget for mye mindre feilavgjørelser, enten det handler om casino, økonomi eller familieliv. Mye av det vi gjør handler om hvordan vi har det og føler oss, og det påvirker i svært stor grad hvilke valg vi tar. All forskning viser at om du ikke er sliten og har overskudd, desto bedre tenker du, og tenker du fornuftig blir gjerne valgene du tar også det. Til og med i ettertid, ikke bare på beslutningstidspunktet. Den letteste måten å få overskudd og et klart hode på, er ved trening og struktur på livet ditt.

Tren deg til god søvn og gode avgjørelser

Mange sover lite på grunn av at de er stresset. Dette kan skyldes mange ting. Det kan være mange utfordringer på arbeid eller ting som skjer på det personlige plan. Utfordringer i privatlivet gjør at mange sover dårlig. Ikke alle klarer å rense hodet sitt for tanker når dagen er over og sover dårlig av den grunn, men med fysisk aktivitet kan du redusere mye av dette eller fjerne det helt med tanke på søvn. Trener du får du overskudd, føler deg bedre og tenker klarere. Du blir også fysisk sliten på en god måte og sover bedre.

Fysisk aktivitet gir et bedre liv på mange fronter

Trening er bra for helsen og kroppen med tanke på sykdommer. Samtidig er det at du blir fysisk sliten positivt med tanke på at du slapper bedre av og dermed sovner lettere og sover bedre. Dermed er du sannsynligvis mye mer opplagt når du våkner opp. Det gjør at du gjør bedre og mer veloverveide valg i løpet av dagen uansett hva det er. Årsaken til det er at du ikke er uopplagt og ikke gjør valg du egentlig ikke er i stand til å foreta. På samme måte vil dine valg bli mindre påvirket av at du er stresset på grunn av personlige utfordringer. Derfor er det viktig å trene og ha struktur på hverdagslivet. Trening, struktur i form av ganske lik dagsrytme samt god søvn på bakgrunn av dette, legger forutsetningene for et liv med mye mindre feilavgjørelser.

Når man spiller, enten det er i idrett eller for penger, hender det at man gjør ugjennomtenkte vurderinger. En gevinst kan gi tro på flere gevinster, eller at en tapsrekke skal erstattes med en større utbetaling.

Spenningsnivået er skyhøyt når man spiller, men hvordan kan man kontrollere dette når man spiller? Hvordan være som Erling Braut Haaland når han rolig seter ballen forbi keeper, eller hvordan være kald som Buffon i det skuddet går?

Her skal vi se på hvordan man kan bli en storspiller med totalkontroll på innsats og gevinst.

Sett spillegrenser

Dersom man vet man vil feile når man spiller på norske casino på nett, kan man faktisk ta i bruk spillegrenser for å gjøre opplevelsen enda bedre. Man kan til og med sette spillestopp om man vinner en stor gevinst eller har tapt en viss sum. Dette gjør det mye letter å ha kontroll, noe vi og alle nett casino anbefaler spillerne sine.

Spill med venner

Spill er veldig moro og underholdende. Det kan av og til bli for mye av det gode. Men spiller man med venner skjer det noe spesielt. Man blir mer fornuftig og kontrollert. Det å spille med venner kan bli en kjempesuksess, men da er det enda viktigere å holde seg til det første punktet. Sett derfor av en lik sum slik at ingen skal føle seg lurt til slutt. Dessuten er det enklere å fordele gevinster når man satser likt. Det er enda mer underholdende å spille med venner, så be inn til fest nå.

Øv på pokerfjeset

En av de beste kjennetegnene på en som har kontroll er den kyniske pokerspilleren. Ofte ser man dem bak en fasade, med solbriller og caps for å skjule sine reaksjoner når kortene blir avslørt. Det kan være lurt å observere spillerne rundt bordet i det kortene åpnes, fordi da ser alle ned. Se på karakteristiske trekk og prøv å se et mønster i reaksjoner over tid. Nå har du et overtak på de andre.

Øving gjør mester

Dette kjente ordtaket har en mening. Og det er ganske så klart hva det betyr. Men problemet med øving gjør mester er at du har forventet at nerver vil dukke opp. Øving gjør mester fordi man øver på noe mange ganger, men har du øvd med publikum. Vi kan garantere at spenningsnivået er noe helt annet med publikum. Derfor bør man øve med publikum. Øving gjør ikke mester når man trener alene, fordi man øver ikke på å ha tusenvis av øyne rettet mot seg. Øver man med publikum vil man kjenne på presset som man vil oppleve i en ekte situasjon.

Oppsummering

Vi har her kommet med en rekke forslag til å holde kontroll når spenningen stiger. Dette kan du også bruke når du spiller på et online kasino. De samme følelsene trigges og når du har øvd og terpet på rådene vi har gitt, da kan du bli en bedre spiller. Sett en fornuftig odds på en kamp og se om resultatene blir som du ønsket!

Det å ha et ryddig hus gir mange helsefordeler, og ro i sjela. I følge «Scottish Health Survey», senkes stress-nivåene i kroppen din med opptil 20% samtidig som du er produktiv, når du rengjør hjemme.

Den enkle jobben med å organisere hjemmet ditt gjør mye for sinnet ditt, og kan også motivere deg til å håndtere andre ting som du har utsatt. Det er en kjent ting at enkelte allergier kan forsvinne om man blir flink til å rengjøre i huset.

Hvordan ha et ryddig sinn med et ryddig hus

Mange vet ikke hvordan et rent hus kan ha en sammenheng med en sunn livsstil. For eksempel vil et rent kjøkken motivere deg til å lage synne matretter.

Det å ha et rent og organisert hus er også billig, siden du vil ha full overiskt over hvor tingene dine er, og du vil unngå å kjøpe dobbelt opp av ting.

Det å rengjøre og bli kvitt forskjellige ting som har hopet seg opp kan også komme godt med for folkene rundt deg, siden det gir deg en mulighet til å donere bort ting du ikke selv trenger lenger.

Det å holdet huset ryddig er også verdifult for relasjoner du har med andre, ettersom det gir hverandre muligheten til å fullføre oppgaver sammen. Her er noen tips til hvordan du kan ha et ryddig hus og et ryddig sinn året rundt.

Støvesug og fjern støv regelmessig

Det å støvsuge huset regelmessig er essensielt, spesielt dersom målet ditt er å ha et rent hus. Det å støvsuge blir enda viktigere dersom du har kjæledyr hjemme.

Å støvsuge gulvene regelmessig vil gjøre at du slipper «storrengjøringer» som kan virke uoverkommelige å sette i gang med.

Lær deg å rydde på plass klærne dine

Unngå å kaste klærne på gulvet eller i en stol. Hver gang du kommer innenfor husets fire vegger, bør klærne henges opp eller legges der de hører hjemme. Gjør dette til en vane så fort som mulig.

Etterhvert vil du oppleve at det går kjappere å gjøre det på denne måten enn å alltid ha en haug med klær et sted hvor ting er blandet. Om du har et rotete skap, så kan du kjøpe diverse innretninger som kan hjelpe deg med å få orden i skapet.

Lær deg å vaske over flater

Det er lite som er mer ekkelt enn gris, matrester og fett på for eksempel kjøkkenbenken. Lær deg å vaske over flater så fort de er skitne, slik at ting ikke hoper seg opp. Bruk også desinfiserende midler på for eksmepel badet og steder der du tilbreder mat.

Hold sengen oppredd

Mange har en tendens til å ha klær og andre ting i senga. Du må huske på at senga er til for å sove i. Hold klærne der de hører hjemme, tøy bleier og andre ting som barneklær i sine egne skuffer og så videre.

Hold også antall puter nede på et minimum. Mange puter gir soverommet et rotete inntrykk – det er i hvertfall vanskelig å dandere de pent hver dag, og om de bare ligger slengt i sengen, vil det se rotete ut.

Ofte så blir økonomi alltid nevnt som en negativ faktor når det kommer til psykisk helse men vi ønsker å snu litt på det. Hvis du lærer deg å mestre økonomien og blir smart med penger så kan du få en mye bedre psykisk helse. Det handler om følelsen av å være i kontroll og ikke minst få resultater.

De aller færreste av oss har en super dårlig økonomi men veldig mange av oss har veldig mye å hente på å forbedre økonomien. Dette kan gi oss et mer bekymringsfritt liv og ikke minst flere muligheter til selvrealisering som vi vet er viktig for å ha en god psykisk helse.

Vi har samlet noen tips til deg som ønsker å designe en god privat økonomi.

Lag et budsjett

Hvis man ønsker kontroll over privatøkonomien så bør man begynne med å lage et budsjett. Når man lager et budsjett så ser man på hvor mye penger du har som kommer inn hver måned og hvor mye som går ut. Det kan lønne seg å gå igjennom kontoutskriften for å finne ut hvor man bruker penger og hvor mye som er forsvarlig å bruke hver måned.

Få deg noen gode kredittkort

Kredittkort er smarte hvis du klarer å bruke de riktig. Det finnes forskjellige kredittkort til forskjellige formål. Hvis du f.eks er ute etter et kredittkort som gir deg rabatt på drivstoff så bruker du dette på drivstoff. Det samme gjelder matvarer, det finnes kredittkort som gir rabatt på matvarer. Du kan finne mange gode kredittkort på nettsiden til Kredittkrt.no.

Det som er viktig hvis du velger å få deg noen kredittkort for å spare penger er at du betaler tilbake i tide. Du bør derfor ikke gi deg selv høye kredittlinjer og heller velge minimum kredittkortgrense på hvert. Det holder som regel med 5 eller 10000 i kreditt på hver kort.

Spar opp til en bufferkonto

En bufferkonto er din konto med reserver når ting ikke går som planlagt. Kanskje ryker oppvaskmaskinen eller kanskje bilen må på reparasjon. Da er det greit å ha noen penger på bok. En bufferkonto bør være på minimum 3x månedsinntekten din.

Selga unna 100 ting

Dette er en morsom liten utfordring som har gått viralt den siste tiden. Det handler helt enkelt å selge 100 ting du har i dag på Finn.no eller andre steder. Vi nordmenn sparer på veldig mye rart og selger det sjeldent. Dette kan være penger som kommer godt med når man skal lage en bufferkonto.

Når alle disse tingene er gjort så vil du merke på en lettelse rundt økonomien. Det betyr ikke at alle andre ting kommer til å forsvinne men det kan gjøre ting veldig mye lettere.

I dagens samfunn kan du finne en forsikring for å dekke nesten alt som er tenkelig, men noen er helt klart mer viktige enn andre. Du jobber hardt gjennom hele livet for å ha økonomi til å leve et godt og komfortabelt liv, og dine forsikringer skal gi beskyttelse for dine eiendeler, inntekter og de kjære du en gang vil etterlate seg. Her er forsikringene vi mener du må ha for å sove trygt om natten.

Helseforsikring

Helseforsikring er lett en av de viktigste forsikringene du bør ha. Din gode helse er det som gjør at du kan jobbe, tjene penger og ellers nyte livet. Hvis du skulle utvikle en alvorlig sykdom eller havne i en ulykke uten å være forsikret, kan du finne deg selv ikke i stand til å å ha penger til behandling eller betale for medisiner som plutselige blir livsviktige.

Heldigvis tilbyr mange arbeidsgivere helseforsikring både til heltids- og deltidsansatte, og er det første stedet å sjekke da det generelt vil være den rimeligste. Hvis du er gift, kan du begge kunne motta dekning på den andres forsikring via jobb. Når begge arbeidsgivere tilbyr helseforsikring, bør dere sammenligne dem og se hvem som gir dere best dekning.

Hvis arbeidsgiveren ikke tilbyr helseforsikring eller du er selvstendig næringsdrivende, må du sjekke andre alternativer. Da bør du kontakte forsikringsselskaper direkte for å se hvilken type dekning som er tilgjengelig og som passer deg best, både når det gjelder kostnad og dekningsgrad.

Livsforsikring

Denne typen forsikring er viktigere hvis du er gift og / eller har barn, men selv enslige mennesker kan ha nytte av å ha livsforsikring. Livsforsikring kan møte flere økonomiske behov. For dem med familie, kan den erstatte tapt inntekt, bidra til å betale eventuelle dvelende gjeld etter dødsfallet eller betale for barnas utdanning. Hvis du er singel, kan livsforsikring betale for begravelseskostnader og betale eventuelle gjeld du etterlater.

Hvis du for øyeblikket ikke har livsforsikring, er det best å sjekke med din arbeidsgiver først. Mange arbeidsgivere tilbyr en grunnleggende livsforsikring, og noen tillater deg å kjøpe ekstra dekning til en svært rimelig pris. Ut over dette er det titalls av forsikringsselskaper som er villig til å gi deg en god forsikring.

En ting å vurdere er om du skal kjøpe terminbasert eller permanent livsforsikring. Terminbasert livsforsikring dekker deg for en bestemt tidsperiode, vanligvis fem til 30 år. Permanent forsikring dekker hele livet ditt, så lenge premien betales.

Eiendomsforsikring

En forsikring som for de fleste faktisk er obligatorisk å ha, er huseierforsikring når du har et boliglån. Hvis du låner penger fra banken for å kjøpe et hjem, vil de kreve at huset skal være forsikret. For mange mennesker, er denne forsikringspremien bygget inn i boliglånet. Huset er som oftest den største verdien man har (sett bort fra familien, så klart), så det er viktig å beskytte det tilstrekkelig.

Hvis du leier i stedet for å eie, er en innboforsikring like viktig. Dine eiendeler inne i boligen kan bestå av en betydelig sum penger. I tilfelle innbrudd, brann eller naturkatastrofe bør du i det minste kunne ha en forsikring som kan dekke de fleste erstatningsutgifter. Både eiendomsforsikring og innboforsikring kan også beskytte deg mot personlig ansvar hvis noen blir skadet hjemme.

Bilforsikring

En annen type forsikring som ofte er påkrevd er forsikring til bil. I Norge er det fastsatt ved lov at du har en grunnleggende bilforsikring som dekker ansvar. Hvis du kjøper en bil med et lån, kan du også bli pålagt å fremvise forsikringspapirer før lånet blir utbetalt. Hvis du er i en ulykke, omfatter ansvarsforsikring skader på det andre kjøretøyet, mens kollisjon dekker skade på deg.

Den vanligste grunnen til å ha bilforsikring er å dekke erstatning av en dyr eiendel. Som et hjem kan biler være ganske dyre, og hvis det blir skadet, vil du kunne reparere eller erstatte det. De fleste bilforsikringer dekker kroppsskade eller død av en annen person i en hendelse som du er juridisk ansvarlig for. Mens forsikringen generelt betaler for medisinske utgifter knyttet til hendelsen, kan den også dekke juridiske omkostninger. Du vil også generelt finne medisinsk dekning som betaler for medisinsk behandling for deg og dine passasjerer under en ulykke, uavhengig av hvem som hadde feil. Du kan også inkludere leiebildekning, slik at du har tilgang på bil den tid bilen må stå på verksted for å bli reparert. Husk at jo mer dekning du legger til i retningslinjene dine, desto høyere vil forsikringspremien være.

Det er ganske vanlig å tenke at ”å sove det kan jeg gjøre når jeg blir gammel”, eller jeg tar bare en energidrikk, så kan jeg holde det gående i mange timer til. Men poenget er at nok søvn er helt essensielt for å få et godt liv og en god alderdom. Søvnkvalitet virker også direkte inn på psyken og kan påvirke hvordan du føler deg på dagtid.

Så hvorfor er det noen som alltid er opplagte og i godt humør? Mest sannsynlig vet de ikke av noe annet, og har en søvn som er helt perfekt. Og andre alltid er uopplagte og lett blir irritable og sure? Jo alt handler om en god natts søvn. De har først og fremst gode vaner og har få helseproblemer som gjør at de får sove godt. Men for mange er det ikke lett.

Og det kan være mange grunner til at man ikke får riktig søvn. For eksempel:

• Dårlig kosthold
• Legger seg overtrøtt
• For mye kaffe på kvelden
• Alkohol
• Medisiner
• Lite mosjon
• Sykdommer som søvnapné, diabetes, insomnia m.m
• Dårlig seng 

Mange ting kan bli påvirket

De fleste tenker at søvn ikke betyr mye i den store sammenhengen, men dårlig søvnkvalitet har vist seg til å kunne forårsake alt fra depresjon til en tidlig død. Å få god søvn er altså helt essensielt om man skal kunne få et godt liv. Og man kan bli påvirket helt fra ung alder, og problemene kan vise seg på helt andre måter.

En ukonsentrert og irritabel sønn

Kanskje blir minstemann sett på som en skikkelig hissigpropp og sliter å få med seg hva læreren sier i timene. Dårlig søvnkvalitet kan være en del av årsaken, og det er derfor viktig at foreldre er ”våkne”. Kanskje har barnet et problem som kan løses dersom søvnen blir bedre. Noen kan man store mandler, mens andre mangler sunne matvaner.

Problemene kan man ta med videre når man vokser opp og begynner på ungdomsskole og videregående. Kanskje blir man en elev som sliter med å få venner og isolerer seg mer og mer. Etter hvert kan det bli så ille at personen ønsker å slutte skolen. En stor karriere kan gå tapt på grunn av ting man lett kunne ordnet opp i. Dessuten vil livskvaliteten til denne personen være sterkt redusert.

For å få en god natts søvn bør du unngå kaffe om kvelden, få nok mosjon, drikke alkohol med måte og ikke spise for sent. Det kan også være lurt å investere i en god seng. Mange nettsider kan gi deg gode råd for hvilke senger og dyner som er best. Du finner for eksempel en dyne test her.

Dersom man sammenlikner psykisk helseplager i Norge med andre europeiske land, ser man at det er mindre utbdredt i Norge.

Det er likevel enkelte psykiske plager som er et betydelig problem her til lands, blant annet angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring.

Dette kan man se i rapport fra 2011 av Folkehelseinstituttet kalt «Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger, Folkehelseinstituttet.»

Rapporten er bygget på nasjonale analyser fra Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse i 2008. Du finner rapporten her.

Mange med psykiske helseproblemer faller utenfor jobb og sosiale aktiviteter. Kunst, kultur og Psykisk Helse (KKPH) er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for klima, kultor og næring, og Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, og har et bydekkende ansvar i Bergen.

De har siden 2001 tilbudt mennesker med psykiske helseplager et kunst- og kulturtilbud. KKPH tilrettelegger kunst- og kulturaktiviteter innenfor mange kunstarter, og samarbeider med kunstnere, musikere, forfattere og teaterinstruktører.

Men hva er egentlig kultur? Kultur er et omfanttende begrep, som kan forklares på mange forskjellige måter. Det de fleste er enige om, er at kultur er noe som sveiser oss sammen og sosialiserer oss. Vi lærer og tar til oss det folk i tidligere tider har hatt til felles. Dette gjelder kunnskap, ideer, verdier, normer og tradisjoner som det er verdt å føre videre.

Her i Norge har vi mange tradisjoner som hver generasjon føres videre. Jula er en tradisjon som står sterkt, men den er også under endring. For eksempel har det i det siste blitt populært med såkalte ugly christmas sweaters.

Og jula er ikke den eneste anledningen til å kle seg ut. Det å arrangere utkledninger blir mer og mer populært. 80-tallet er alltid en slager, og det finnes mange butikker (https://80talskläder.com/no/80-talls-klaer/) som tilbyr fargesprakende utkledninger til enhver anledning.

Selvskading er når personer påfører sin egen kropp skader. De vanligste formene for selvskading er kutting, risping, kloring og brenning av huden, ofte på armene eller bena, napping av hår, men også på andre kroppsdeler som regel skjult for omverdenen.

Det har lenge vært lite kunnskap om, og innsikt i selvskading. Først de senere årene vet vi at følelsesmessige sår som er blitt tilført under oppveksten kan føre til selvskading senere i livet. Årsakene kan være forskjellige fra person til person. Mange forteller at de skader seg for de opplevde vanskelige ting eller fysiske/seksuelle overgrep som barn. Selvskadingen blir en måte å takle vanskelige følelser på. Hvis et barn har opplevd slike ting, og blitt overlatt helt til seg selv uten en voksen til å berolige eller trøste etter slike vonde opplevelser, kan selvskadingen brukes som en trøst.

Folk skader seg selv fordi de føler at det hjelper dem. Noen bruker den fysiske smerten for å erstatte den følelsesmessige smerten. Noen selvskader fordi et sår eller arr er noe de kan betrakte med øynene, og da blir den følelsesmessige smerten mer virkelig for dem og et bevis på at de har det vondt. Andre igjen vil se at såret gror, for det gir dem et håp om at det også kan skje en legedom på det følelsesmessige planet. For noen kan det være en måte å straffe seg selv på, og for andre blir det en måte uten ord å fortelle omverdenen om overgrep på. For noen er det en måte å fjerne seg fra, forsvinne fra den vonde opplevelsen og for andre blir det en måte å unngå å forsvinne fra den vonde opplevelsen. Hos andre igjen utløser selvskading spenning.

Prinsesse Diana sa at hun skadet seg selv fordi hun følte et veldig forventningspress, og fordi hun følte at ingen hørte på henne. Man kan ha det så vondt inni seg at man prøver å skade seg selv utenpå for å få hjelp.

Ofte er det vanskelig å fortelle noen om selvskadingen. Det er mye skam og skyldfølelse forbundet med det å skade seg selv. Han man likevel bestemt seg for å fortelle hemmeligheten sin, er det viktig å fortelle det til noen som en du føler du kan stole på og har tillit til. Mange vil skåne foreldrene sine mot å fortelle om selvskadingen sin. Det kan bli veldig galt. Ofte er det foreldrene som kjenner personen best og som kan hjelpe. Andre ganger vil man gjerne snakke med noen helt uforstående. Da kan det være lurt å oppsøke skolehelsetjenesten. Er problemene store, kan de hjelpe å henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

Uansett: snakk med noen om det.

Det er ikke sikkert det føles som om det hjelper der og da, men det er viktig å få det ut.

Disse fakta er hentet fra boken om barnepsykiatri av Hilchen Sommerschild og Berit Grøholt.

Hva trenger barn som lever i familier der mor og far skilles?

Skilsmisser er i dag blitt mer og mer vanlig. De aller fleste klarer seg bra, selv om skilsmisse er en av de mest belastende livshendelser barn og voksne kan gjennomgå.

Barns psykiske reaksjoner er så forskjellige at det er vanskelig å putte dem i en bås. Noen barn klarer å tilpasse seg den nye situasjonen raskt, mens andre barn trenger mye mer tid. Utfallet av skilsmissen avhenger i stor grad av den måten foreldrene selv takler situasjonen på. I de tilfellene der konflikter fortsetter, og barn blir en del av foreldrenes krangling, tar det lengre tid for barnet å tilpasse seg den nye situasjonen.

De vanligste reaksjonene hos barn

• Førskolebarn kan reagere ved å bli mer sutrete og klengete. De kan bli mer barnslige og reagere med atferdsvansker som å bli sinte, triste, engstelige og få søvnvansker. Det kan også gi seg utslag i at de tisser eller bæsjer på seg i en periode. I denne alderen kan barnet tro at de er skyld i foreldrenes skilsmisse. I denne alderen kan barna også bli utrygge og redde for å bli forlatt.
• Småskolebarn opplever gjerne lojalitetskonflikter og lengter etter den voksne som har flyttet ut av hjemmet. Barna kan drømme om foreldrenes gjenforening, selv om det gjerne har vært mye krangling i familien. Jentene kommer fortere over vanskelighetene enn guttene.
• De større skolebarna føler mer på skam over det som er skjedd hjemme. De kan være skuffet og sinte over det som foreldrene har påført dem. Ikke sjelden ser en at barna prøver å påta seg en meglerrolle overfor de voksne. Barn i denne alderen retter også sitt sinne i større grad mot den av foreldrene som har forlatt hjemme og legger gjerne ansvaret for oppløsningen på dem. Jentenes evne til å mestre situasjonen blir enda tydeligere i denne alderen. De negative reaksjonene hos gutter blir enda mer uttalt.
• Ungdomsårene er en alder der foreldrenes skilsmisse er en smertefull opplevelse. De føler sorg, sinne, skam og kjenner seg sveket. De unge som greier å distansere seg fra foreldrenes konflikter klarer seg best. Venner blir viktige, og det å finne engasjement og gjøremål utenfor hjemmet, blir ofte en god løsning. De unge guttene sliter også i denne alderen mer enn jentene, og hos en del av guttene ser en alvorlige langtidsfølger med blant annet depresjoner.

Reaksjoner hos de voksne

Det å gjennomgå en skilsmisse er en stor psykisk påkjenning for de fleste mennesker. Risiko for fysisk og psykisk sykdom er hyppigere hos menn enn hos kvinner. Belastningen og konsekvensene av skilsmissen, gjør seg ikke bare gjeldende i den akutte fasen. Prosessen kan være både en belastning og en lettelse for de involverte partene. I noen tilfeller ble mennesker syke, i andre tilfeller friske gjennom skilsmisseprosessen. Alt avhengig av hvor store konfliktene er og hvor lenge de har vart. For noen familier som har levd i uro, krangling og motsetninger, kanskje også vold kan det være en stor lettelse. En kan lure på om belastningen ved å leve i disharmoni i familien gjør mest skade når familien fortsetter å leve sammen, eller om ikke den beste løsningen er når den går i oppløsning. Uansett er det en stor belastning mens oppløsningsprosessen pågår.

Første stadium i skilsmissen begynner lenge før bruddet. Som regel har en eller begge partene i lang tid følt på en utilstrekkelighet og manglende tilfredsstillelse knyttet til forholdet. Etter hvert modnes tankene om skilsmisse, og ofte bestemmer partene seg for å fortsette og prøve å redde forholdet.

Neste fase inntreffer når beslutningen tas. Det bærer mot et brudd og barna blir informert. Denne perioden er kritisk for familien. Nå bringes en ut av sine tilvante roller og samspillmønstre, og nye er ikke etablert enda.

Neste stadium er når den fysiske adskillelsen finner sted, hvor en av foreldrene flytter ut av hjemmet. Denne fasen er preget av sorg over brutte bånd og mange praktiske problemer. Hvis adskillelsen blir plutselig og uventet, blir sjokkopplevelsen desto sterkere. Dette er særlig uheldig for barn som ikke får forberede seg mentalt på sjokket, og det kan være vanskelig å finne gode mestringsstrategier både for barn og voksne. Det er særlig viktig at barna blir ivaretatt og snakket med i en slik situasjon og skolen bør bli informert.

Neste stadie kalles reorganiseringen og familien skal etableres på hver sin kant. Tidligere var det vanlig at far forlot hjemmet, og barna ble værende hos mor. Dette er fortsatt det vanligste, men andre måter å leve på er blitt mer vanlig. Nå bor gjerne barna en uke hos hver av foreldrene eller barneflokken blir delt mellom foreldrene.

Videre snakker en om en redefinering. Nå skal nye samspillmønstre og rutiner innarbeides i familiene. I dag er det blitt mer og mer vanlig at foreldrene finner nye partnere. Dette innebærer også at de fleste barn opplever dette som en kritisk hendelse. Skilsmisseforskning har vist at kontakten med den utflyttede faren/moren blir mer sparsom når han gifter seg på nytt. Erfaringer viser også at mors nye mann kan bli en verdifull støtte for henne i oppdragelsen av sønnen hvis hun selv ønsker det. Men det blir vanskeligere jo eldre gutten er. Derimot har fedrenes nye kvinner lett for å utvikle et fientlig forhold til hans tidligere ektefelle. Dette har også ringvirkninger for hele familiesystemet.
Det er de voksnes samarbeidsvilje og samarbeidsevne som er bestemmende for god mestring av skilsmisseprosessen.

Sommerschild og Grøholt har også utarbeidet 10 regler for skilsmissevett:

Beskyttelsesfaktor 1:
Ordne andre sider ved livssituasjonen så godt som mulig. Prøv å flytte så kort avstand som mulig, slik at barnet kan opprettholde stabiliteten når det gjelder bolig, skole, venner og slekt. Det er viktig at samme rutiner og gjentakelse skjer når skilsmissens opprivende virkninger kommer.

Beskyttelsesfaktor 2:
Det er godt når barnet har hatt et nært og varmt forhold til et annet voksent menneske. Hvis dette er mor eller far, blir det en utfordrende oppgave for den andre av de to å respektere barnets fortrolige forhold til bare den ene av dem. Hvis barnet velger en helt annen voksen som sin fortrolige, må begge foreldrene akseptere at barnet er sterkere knyttet til en annen voksen enn dem selv – og det kan svi. Foreldreoppgaven er å forstå hva som er best for barnet selv og bearbeide sine egne såre følelser over å ikke være den mest betydningsfulle for barnet.

Beskyttelsesfaktor 3:
Det er viktig at barnet skjermes fra å være vitne til åpen krangel og slåsskamp mellom foreldrene. Det er foreldrenes oppgave å trekke klare grenser mellom barnas og de voksnes verden og ikke belaste barna med den siden av uenigheten som hører det voksne samspillet til. Det betyr ikke at de skal late som alt er greit, men at de holder voldsomme oppgjørsscener unna barna.

Beskyttelsesfaktor 4:
Det ligger en beskyttelse i at barnet ikke blir tvunget til å ta parti for den ene eller andre av foreldrene. De aller fleste barn er dypt lojale og synes det er smertefullt og tungt å bli brukt som sendebud eller alliert.

Beskyttelsesfaktor 5:
Barnet må ikke bli gjort til syndebukk for familieufreden. Foreldreoppgaven blir her å ikke plassere på barnet den skuffelse og det sinne som egentlig er rettet mot ektefellen.

Beskyttelsesfaktor 6:
Barnet beskyttes også når ufreden opphører innen rimelig tid. Det skjer ved at et godt samspill og dialog gjenopprettes mellom foreldrenes nye familiesituasjoner.

Beskyttelsesfaktor 7:
Det beskytter også barnet at foreldrene som har omsorgen får all mulig støtte. Det er en utfordrende oppgave for den av foreldrene som har flyttet ut å kunne gi slik støtte til ektefellen ved å vise respekt og gi praktisk hjelp.

Beskyttelsesfaktor 8:
Det er også utrolig viktig at barnet får styrket sitt selvbilde. Foreldre og andre voksne rundt barnet har en krevende oppgave foran seg. På den ene side skal de lette barnet for skyld, skam og ansvar for det som har hendt, og på den andre siden skal de vise tiltro til at barnet kan mestre sin del av krisen og at barnets innsats er verdifull.

Beskyttelsesfaktor 9:
Det beskytter barnet at voksne og barn i nærmiljøet øker barnets mulighet til utfoldelse og til å komme dem nær.

Beskyttelsesfaktor 10:
Det beskytter også barnet når det får høre at mange andre barn har det på samme måten. I fellesskapsfølelsen ved å treffe og snakke med andre skilsmissebarn kan det ligge mye styrke.

Vi bruker navnet rusmidler som en fellesbetegnelse på alkohol, narkotiske stoffer, medikamenter osv. som inntas på en eller annen måte i den hensikt å oppnå en rusopplevelse.

Alkoholholdige drikker er en lovlig (legal) vare i Norge for personer over 18 år. De fleste som  velger å bruke alkoholholdige drikker gjør det med ansvarlighet og ikke for å ruse seg. Narkotiske stoffer og andre medikamenter som brukes for å oppnå rus er illegale rusmidler. Illegale rusmidler er forbudt å omsette og bruke.

Misbruk av rusmidler har stor innvirkning på den psykiske helsen. Dette gjelder både om det er voksne omsorgspersoner eller om det er barn/ungdom som misbruker rusmidler. I tillegg til de negative konsekvensene for misbrukeren selv viser det seg at rundt hver misbruker er det minst 15 andre i familie og nærmiljø som på en eller annen måte berøres av dette. Har du problemer med rusmidler er det viktig at du søker hjelp for deg selv. Er du en av dem som har problemer fordi noen i din nærhet enten drikker for mye eller ruser seg på andre måter er det viktig at du finner noen å snakke med.

Misbruk av illegale rusmidler har store konsekvenser, men det mest vanlige rusmidlet og som det er størst problemer med i Norge er uten sammenligning alkohol.

Barn og ungdoms og rusmidler

Barn og ungdom er i vekst og utvikling både fysisk og psykisk. Dette gjør dem ekstra sårbare og utsatt ved bruk av rusmidler. Bruk av narkotiske stoffer og andre medikamenter kan, selv ved beskjeden bruk, utløse psykisk sykdom og føre til varige psykiske skader. De som ruser seg på illegale rusmidler har, nesten uten unntak, startet sin ruskarriære med alkohol.
Nyttige tips for barn og ungdom:

• ”Alle andre” er ikke alltid alle

De som skryter av at de drikker, drikker kanskje mindre enn de sier. Det skapes ofte et feilaktig inntrykk av at alle ungdommer ruser seg på fest.

• Finn deg gode venner

Har du gode venner som du stoler på trenger du ikke gjøre deg tøffere enn du er. Sammen kan dere stå for holdninger det kanskje er vanskeligere å stå alene om.

• Si nei takk om noen byr deg alkohol

Tenk gjennom hva du ønsker å stå for og svare om noen utfordrer deg på: Du tør vel smake! Ingen har tatt skade av å si nei til alkohol. Aldersgrensen for å kjøpe og bruke alkohol er 18 år.

• Rus deg på gode opplevelser

Undersøkelse blant 8. klassinger viser at gode venner, trygghet og venner som ikke drikker får høyest prioritet når de skal si noe om hva som skal til for å ha det fint på fest. Gjør avtale med foreldre eller noen andre voksne om du skal ha fest så du ikke risikerer at andre tar styringen og det utarter seg på en måte du ikke ønsker.
Det er naturlig at ungdom sprenger grenser og prøver ut nye ting. Det finnes mye annet som du kan gjøre som gir en ”rus” uten negative konsekvenser. Sport, musikk, dans osv. kan gi deg spenning og utfordring på en helt annen og bedre måte enn rusmidler.

• Sex og alkohol

Flere har sine første seksuelle erfaringer i ruset tilstand og mange angrer bittert etterpå fordi det hele kanskje gikk lengre enn de egentlig ønsket. Rusen sløver og man fusker lettere med prevensjon, noe som øker risikoen for overføring av kjønnssykdom og uønsket graviditet. Sex er for godt og vakkert til å bli ødelagt av rus!

Voksnes rusbruk og konsekvenser for barn og ungdom

300.000 barn i Norge lider under de voksnes rusmisbruk og får begrenset sin livsutfoldelse som følge av det.
Nyttige tips for voksne:

• Skap rusfrie soner rundt barn og ungdom

Solidariser deg med barn og ungdom og kutt ut alkohol i sammenhenger der barn og ungdom er med. Barn og ungdom trenger ikke de voksnes alkoholbruk.

• Det er forbudt å gi alkohol til personer under 18 år

”Drikketrening” hjemme fungerer ikke. Forskning viser at de som tidlig har fått alkohol hjemme drikker oftere og mer enn andre. Noe som igjen øker risikoen for avhengighet og skader. Veien til å bruke illegale rusmidler (narkotiske stoffer) viser seg også nesten uten unntak å gå gjennom alkohol. (Aas & Pedersen, 1993; Pedersen & Bakken 1998; www.fmr.no)

• Snakk med barna om alkoholbruk og vær ærlig om ditt eget forhold til alkohol

Om du bruker alkohol eller ikke er ditt ansvar. Som voksen må du kunne stå for det du gjør og vedstå deg dette overfor dine barn. Spør du barna hva de synes om voksnes alkoholbruk vil du kanskje bli overrasket av svaret.

• Engasjer deg og følg med

Engasjer deg i barn og ungdom! Engasjerte voksne som med kjærlighet og omsorg bryr seg har en forebyggende effekt. God selvfølelse er den beste beskyttelsen barn og ungdom kan ha. Vær derfor raus med oppmuntringer til dem. Følg med på deres aktiviteter, hvilke venner de har og i hvilke miljø de går i. Vær våken og ta imot ungdommene som kommer sent hjem. Avstå selv fra alkohol så du kan hente dem om de trenger skyss.

• En voksendugnad

Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes holdninger til alkohol og ungdommenes rusbruk. Som voksen er du et forbilde for barn og ungdom. Hva du gjør har betydning. Ungdommenes alkoholbruk er fordoblet de siste 10 år. Statistikken viser at når det totale forbruket går opp er det flere som vil få rusproblemer. Den store voksendugnaden blir å utsette debutalderen for alkoholbruk. Klarer man det er gevinsten stor ved at man reduserer det totale alkoholbruket i tenårene og man reduserer risikoen for å eksperimentere med andre rusmidler.

Psykose er en tilstand der pasienten har problemer med å skill ytre virkelighet og de indre opplevelser. Ved schisofreni, forfølgelsestilstander, tunge maniske og depressive tilstander kan man få perioder der man er i en psykotisk tilstand. I maniske perioder er personen overaktiv og oppstemt. I depressive perioder er personen svært tungsindig og kan ha en selvmordsrisiko.

En psykose kan ha sin årsak i noe fysisk galt i kroppen. Blant annet kan noen hjerneskader munne ut i en psykose som for eksempel hjernesvulst. Andre psykoser kan skyldes bruk av narkotiske stoffer eller alkoholabstinens.

Det er sjelden med psykoser hos barn og kan derfor være vanskelig å vurdere. Hos eldre barn, ungdommer og voksne legger man vekt på deres oppfatning av virkeligheten. Psykose kjennetegnes ved forstyrret vurderingsevne og virkelighetssans.

Ved en psykose skjer det et sammenbrudd mellom personen og dens nære omsorgspersoner og den følelsesmessige mestringen av situasjonen. En belastende livssituasjon kan oppleves så vanskelig at personen mister taket på virkeligheten og oppfører seg uvanlig. Den psykotiske personen mister evnen til å vurdere situasjoner i sosiale sammenhenger, snakker usammenhengende og feiltolker lyder og bevegelser. Vi sier at vedkommende virker hallusinert. Dette er en tilstand som kan vare fra noen få timer til flere dager, men den opphører som regel etter et par uker.

Ordet psykososiale vansker betyr psykiske plager som har sin årsak i forhold mellom mennesker og kan også være forbundet med de krav samfunnet stiller. Det kan være vanskelig å skille mellom plager som skyldes vanskeligheter i det sosiale livet og andre psykiske plager. Som regel er det flere forhold som spiller inn.

Mye tyder på at det er en nær sammenheng mellom psykiske lidelser og psykososiale vansker blant ungdom. Psykososiale vansker kan også være problemer mellom barn, ungdommer og omgivelsene, nære omsorgspersoner, venner, lærere eller andre voksne. Dette kan skje hvis ikke barna eller ungdommen får hjelp eller kontroll over problemene. Problemene kan dreie seg om å begynne på ny skole, bearbeiding av sorgen etter å ha mistet noen som stod en nær, vanskelige familieforhold eller sorg etter en skillsmisse.

Krav og forventninger fra omgivelsene, skole, venner, familie etc kan bli mer enn enkelte makter å mestre. Noen klarer slike påkjenninger bedre enn andre og er i stand til å finne løsninger på de problemene de møter. Andre er ikke like godt rustet til å møte så mye motgang og belastninger i sin hverdag og krisesituasjoner.

I dag lever vi i et samfunn med en digital kultur. Mange unge, spesielt gutter, tilbringer mye tid med å spille dataspill online, og studier viser at det å sitte og prate med venner samtidig som de spiller gjør at gutter enklere åpner opp om sine problemer. Man slipper da å se hverandre inn i øynene, og man får en distanse fra selve problemet når man er opptatt med et spill.

Det er normalt å ha det vanskelig periodevis i livet. Det viktigste er at en klarer å takle og leve med enkelte problemer og om nødvendig finne en god venn eller et menneske en stoler på som en kan snakke med. Mange ganger er det ikke mer som skal til.

Depresjoner kjennetegnes ved en sterk grad av tristhet og initiavtivløshet. Det kan innebære en fortvilet / og eller skyldbetynget sinnstilstand og sykelig nedtrykthet. Depresjon forekommer i ulike grader, med og uten angst.

Plagene forbundet med depresjon kan variere fra person til person. Vanlige symtomer på depresjon er:

• Følelse av tretthet eller slitenhet uten en direkte årsak
• Problemer med konsentrasjon og det å ta beslutninger
• Lite initiativ og interesse
• Tristhet og fravær av glede
• Følelse av frustrasjon eller irritasjon
• Endret appetitt, enten øket eller redusert
• Problemer med søvnen, vanskelig for å sovne om kvelden, våkner tidlig og får ikke sove igjen
• Uro og følelse av at en er tregere enn før
• Tilbaketrekking og isolasjon
• Følelse av å være verdiløs, skyldfølelse
• Tanker om døden, selvmordstanker

De fleste mennesker har fra tid til annen depressive følelser. Det har imidlertid skjedd en økning i mennesker som under og etter puberteten har sorgfølelser, mindreverdsfølelser og en fremtidspessimisme. Dette er vanlig i ungdomstiden, og i de fleste tilfeller forbigående fenomener. Det er en del av de følelsesmessige humørsvingningene som hører denne tiden til. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at for enkelte kan depresjon eller nedstemthet være en alvorlig psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp.

Ved å fortelle andre hvordan en har det, vil en lette presset en føler. Ved å prate om det, kan en også oppleve at andre kjenner seg igjen i situasjonen og en slipper å føle seg alene om å ha det sånn. Venner og voksenpersoner vil også gi støtte og trøst, noe som er viktig for å mestre livet når det føles vanskelig. Hvis problemene vedvarer, er det viktig å kontakte fagpersoner. Det er først og fremst helsesøster eller vi i Psykiatritjenesten som vil være en veileder i forhold til videre behandling.

Stress, depresjoner og vår psykiske helse generelt kan påvirke oss fysisk. Stress kan for eksmepel lede til hårtap. Hårtap kan også lede til depresjoner. Det finnes heldigvis medisiner mot hårtap, og det er også mulig å gjennomføre en hårtransplantasjon dersom man har mistet håret sitt.

Advarselslampene blinker ofte når snakken faller på skjermbruk og online gaming, men nettspill og konsoller har også kognitive fordeler forbundet med seg.

Enten du studerer eller jobber har du sikkert latt deg distrahere midt i oppgavene. Når fokuset på lesingen eller arbeidsoppgavene forsvinner brukes tiden på ting som Facebook, gaming, nettkasino, støvsuging eller noe helt annet.

Disse avbrekkene er imidlertid viktige for konsentrasjonen, samtidig som de hindrer at kropp og hjerne slukker for videre informasjonsfordøyelse. Du har sikkert også oppdaget det selv, at etter avbrekkene vender du mer konsentrert tilbake til studiene eller jobben.

Online gaming, enten det er i form av e-sport eller nettkasino, har vokst enormt i popularitet og omfang, og aktiviteten har også blitt en favoritt-geskjeft og god underholdning under pauser. Stadig flere har kastet seg over kasinospill som blackjack og poker, men også spilleautomater er populære når hjernen skal «slås fra» i en periode. Et av de aller mest populære nettkasinoene blant norske spillere er LeoVegas, og her finner du er hav av spennende bordspill og automater som du kan teste når du vil koble av. Du finner en veldig detaljert gjennomgang her av kasinoet. Både kasino- og dataspill er gode måter å hvile hjernen på, samtidig som du kanskje får et lite andrenalin-kick fra spillingen – perfekt hvis du skal lese eller jobbe sene kvelder.

Underbygges av undersøkelser

At spillingen er underholdende og morsom er det få som betviler, men det har også blitt vitenskapelig bevist at aktiviteten også kan ha kognitive fordeler. For eksempel har universitetet i Rochester offentliggjort en undersøkelse som beviser at online spill ikke bare kan forbedre konsentrasjonen din, men også oppmerksomheten. Online gaming kan altså bidra til at du fokuserer på det viktige innholdet i en tekst eller oppgave og ignorerer alt annet.

Den samme undersøkelsen viste også at jo mer adrenalin du fikk fra nettspillingen, jo større positiv innvirkning hadde det på konsentrasjonsevnene dine. Funnene ble gjort etter kognitive eksperimenter hvor oppmerksomheten til både brukere og ikke-brukere av nettspill ble testet. De som gamet opplevde vesentlig bedre resultater ved undersøkelsens slutt enn dem som ikke koblet av med gaming.

Kilde: Pixabay

Andre tester har også påvist en positiv sammenheng mellom tiden som brukes på gaming og resultatene i kognitive tester med fokus på evner som oppfattelse, romforståelse og evnen til å finne nye løsningsmetoder.

Dette betyr imidlertid ikke at du kan bruke timer foran dataskjermen eller med en spillkonsoll i hånden. Den mest effektive måten å dele opp dagen og arbeidsbelastningen mens du for eksempel leser til eksamen, er å bruke 30 minutter på lesingen og deretter koble av i ti minutter med ditt favorittspill, -automat eller en matbit.

Hjernen kan ikke sammenhengende fokusere og ta inn informasjon i mer enn 30 – 40 minutter, og de korte pausene vil derfor gi hjernen mulighet til å koble av og behandle informasjonen du nettopp har fôret den med.

Det er imidlertid ikke slik at datamaskinen eller spillkonsollen kan erstatte all annen form for avslapning, men at moderat bruk har fordeler som all annen avslappende aktivitet. Husk også at nettkasinoer kun bør brukes som underholdning.

Det er mye som betyr noe her i livet. Det sies at måten du oppfører deg på, definerer personligheten din. Og for å ha en god personlighet, må du være en god person.

Når du hører ordet «gambling» eller «casino» er det mange tanker som løper gjennom hodet ditt. Kanskje du tenker på hvordan det kan være ødeleggende i livet ditt, eller hvordan du kan bli avhengig.

Men, hvis du tenker på det med en positiv innstilling, så kan gambling faktisk endre en del av livet ditt og muligens gjøre deg til en bedre person, om du spiller for gledens del og ikke avhengigheten.

#1 – Forbedrer fokuset ditt og dine mentale egenskaper

Som du kanskje vet, handler gambling om å spille med strategier. Hvis du er god til å bruke strategier, som krever både kunnskap og dyktighet i spillet du spiller, vil det resultere i at du vinner mer enn andre.

Det å invistere tid ved et blackjackbord eller ved pokerbordet vil fokuset for spillet øke, men også fokuset ditt i dagliglivet. Dette kan hjelpe deg på arbeidsplassen, i hjemmet og med venner. Det å vite hvordan man skal fokusere på noe kan også hjelpe deg å håndtere risiko på en bedre måte.

#2 – Bli mer effektiv på ta avgjørelser

Det å spille på casino gjør deg god på å velge, tenke og ta avgjørelser. Du må tenke for og imot for å konkludere med noe, og du må bestemme deg kjapt. Dette kan selvfølgelig komme godt med i dagliglivet. Det er hjelpsomt å kunne klare å tenke kjapt over både fordeler og ulemper når du står ovenfor et valg. Det å spille på casino gjør at du effektivt kan ta en rask avgjørelse på ting som dukker opp i livet ditt.

#3 – Du kan bli mer positiv og holde hodet kaldt

Når du spiller på casino er det viktig å ha en positiv innstilling til ting. Om du spiller med feil mindset, er det lett å tape. Det å ha en positiv innstilling gir deg god selvtillit, som kommer godt med rundt for eksempel pokerbordet. Dette kan kommeg odt med i dagliglivet, og kan gjøre at du blir bedre på å tenke positivt. Om du ikke har mulighet til å spille på et ekte casino, kan du alltids prøve deg på et nettcasino. Velg ditt nettcasino her!

#4 – Bli flinkere i sosiale settinger

Det er ganske åpenbart at det er sosialt å gå på casino. Poker og blackjack spesielt, der kan man sitte rundt et bord og småprate med andre. Det å tilbringe litt tid på et casino kan få folk til å bli bedre til small talk, og samarbeide med andre.

#5 – Øk hjernens effektivitet

De aller fleste casinospill krever at du gir spillet fullt fokus og din fulle oppmerksomhet. Dette stimulerer nevrologiske nettverk i hjernen din. Spillet gir hjernen din trening i å være rask og effektiv.

Har du prøvd å spille poker eller noen andre casinospill selv?

Poker regnes som et ferdighetsspill og har nå blitt lovlig i Norge. Poker-NM avholdes årlig i Norge. Men casinoer er det nok en god stund til vi finner innenfor landets grenser.

Debatten i Norge og i flere andre land fortsetter angående casino på nettet. Er det bare risikoen som er verdt å nevne, eller er det positive faktorer ved å spille casino online også? I dag tror mange at casinoet er djevelens oppfinnelse, men faktum er at kasinoer kan ha positive effekter på hjernen, mens store deler av sportsverden ville vært mye tøffere uten spillselskaper og kasinoer.

Fordelene med casino online

Alt som utvikler hjernen vår er bra for oss sies det, selv om den ytterste forsiktighet alltid bør tas med online spill. En casinospiller som spiller bordspill bruker og stimulerer hjernen. Det handler om å ta raske beslutninger og leve med konsekvensene av disse. I Blackjack og Baccarat er det viktig å ta den riktige avgjørelsen, da det ikke bare handler om flaks, men også om dyktighet. Reaksjonstiden vil forbedre seg samtidig som du som spiller blir vant til å kunne ta raske avgjørelser.

Hjelper sport og samfunn

De fleste nettcasinoer og spillsider gir tilbake til sport og samfunn. Det kan handle om sponsorpenger, som noen idrettsforeninger ville hatt det veldig tøft uten. Samtidig kjøper spillselskapene reklame fra aviser, TV, online og mange flere steder. Dette gir penger til selskaper som igjen fører til skatteinntekter for det norske samfunnet. Derfor er det ikke mulig å lukke øynene og si kun at online spillselskaper skader samfunnet mye, siden de samtidig gir utrolig mye avkastning tilbake til samfunnet også.

Ulemper ved nettcasino

Selv om det er mye positivt med nettcasino for mennesker, er det ikke mulig å være blind for risikoen det også medfører. Å spille casinospill er vanedannende og derfor forbundet med høy risiko for de som ikke er i stand til å spille ansvarlig. Dette har også en negativ innvirkning på økonomien for de aktørene som bruker for mye av pengene sine. På den ene siden kan det være gjeldsbelastende og føre til økonomiske problemer, og fra et samfunnsperspektiv er det ikke positivt ettersom pengene kan brukes andre steder.

Skatt til Malta i stedet for Norge

Siden Norge ikke har sin egen nasjonale lisens som våre naboland Sverige og Danmark, går alle skattepenger til Malta hvis du spiller på et online casino lisensiert fra EU-landet. Samtidig er det mange i Norge som tar til orde for en norsk lisens, da virkningene i Sverige og Danmark har vært veldig positive. Kanskje vil det i fremtiden komme en norsk lisens for å gi et tryggere marked?