Hva er mobbing?

Mange barn gruer seg til å gå på skolen. Ofte er det en gruppe som plager, og de finner gjerne et offer. Dette skjer både på vei til og fra skolen, i skolegården og på fritiden. Det siste nye er at det også skjer via mobiltelefonen (SMS) og gjennom datanettet (MSN).

Professor Dan Olweus sier at mobbing er en alvorlig type plaging som oppleves aggressiv, systematisk og som pågår over tid. Det skjer når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Ønsker du å lese mer om dette tema, kan du gå til ……(lage lenke til resten av artikkelen)

Tradisjonelt har en i mobbesaker arbeidet med problemene i fokus.
Tidligere når jeg har arbeidet med noen mobbesaker, og har jeg grepet fatt i mobberne som gruppe. Disse har jeg både hatt enesamtaler med og samtaler i gruppe. Jeg har også snakket med foreldrene og på foreldremøte.

Når jeg har arbeidet på denne måten, er det problemene og mobberne jeg har hatt hovedfokus på. Det som ofte skjer da, er at en leter etter motiver for mobbingen, og personene som utfører handlingene kommer i en forsvarsposisjon. Det blir ofte påstand mot påstand, der en diskuterer hvem som begynte eller hvem som har skyld i situasjonen. Dette påfører både den som blir mobbet og hans / hennes foresatte ekstra belastninger. Det er en ubehagelig og ofte vanskelig situasjon som kan bidra til ytterligere frykt for den som blir mobbet. Både offeret og foreldrene kvier seg gjerne for å ta oppgjør med mobberne og deres foreldre. Offeret får gjerne styrket sitt negative selvbilde som annerledes, og han / hun får en bekreftelse på følelsen av å være et offer. Dette kan i ytterste konsekvens føre til isolasjon og tilbaketrekking fra jevnaldrende. "Offeret" kan merkes for livet, og sjansen for å utvikle ferdigheter gjennom kontakt og tilhørighet med jevnaldrende, kan bli svekket.

Denne metoden har løsningene i fokus.
Jeg ble tipset om et nytt anti mobbe program som er blitt svært populært i blant annet England og Canada. Den kalles "Circle of friends". Denne metoden kan brukes både i mobbesituasjoner eller overfor ensomme elever som sliter med det sosiale nettverket og som på en eller annen måte blir stående utenfor det sosiale nettverket.

I denne metoden lager vi en venne / støttegruppe rundt eleven. Det betyr at miljøet barnet beveger seg i med jevnaldrende, har en sentral rolle. Tanken er at en skal få medelever som kan gi støtte og oppmuntring til barnet. Dette vil automatisk endre atferd både hos barnet, som blir tryggere, og medelever som vil imøtekomme "offeret" på en annen måte. Forandringen består i at responsen støttegruppen gir barnet, fører til at barnet får nye positive erfaringer. Det opplever å bli akseptert som et medlem i den sosiale gruppen.

I tillegg til at barnet gjennom støtten fra medelever får en bedre hverdag, har det også positive ringvirkninger i hele klassemiljøet. Til å begynne med har personen som leder denne støttegruppen ukentlige samtaler med gruppen. Det er en fin anledning til å ta opp konflikter som oppstår, speile elevene på oppførselen og gi både barnet og medelever alternative måter å løse problemene på. Dette er noe hele gruppen lærer av. Når en gjør dette, reduserer en barnets følelse av avvisning eller følelsen av å være et offer. Hvis barnet har en utfordrende oppførsel, justeres den ofte.

I samtalene er det viktig å få fram det som er positivt i situasjonen. Hva fungerer bra? Når føler personen seg trygg? Hva er barnet flink til? En må få fram hva barnet føler og opplever, før en retter søkelyset mot problemene og det som er vanskelig. Videre må en finne positive forslag til hva som kan forandre situasjonen. Vi la også en plan over hvem som skulle være med barnet i de forskjellige friminuttene og andre aktivitetene på skolen. Dette førte til at barn i vennegruppen også tok kontakt på ettermiddagene, og gruppen fortsatte med fellesaktiviteter på fritiden. ( De gikk og badet, spiste pizza hos eleven og lignende)

Vennegruppen skal bestå av 6-8 elever. De skal ha møter ukentlig sammen med barnet og kontaktlæreren. Da jeg satte gruppen sammen, spurte jeg først eleven selv hvem han ønsket å være venner med. Jeg spurte også i klassen hvem som kunne tenke seg å være med. De aller fleste ønsket å delta. Jeg måtte derfor sette sammen en gruppe og rådførte meg med kontaktlæreren. Deretter plukket jeg bevisst ut et par gutter jeg visste var en del av problemet.

Vennegruppen skal i de ukentlige møtene diskutere hvordan det går, har det skjedd en positiv endring siden sist? Det kan være ganske vanskelig for eleven å være til stede når hans / hennes problemer diskuteres. Derfor bør barnet selv få velge om det vil være til stede eller ei, og den voksne må gi barnet støtte i sitt valg. Etter hvert trapper en ned møtene til hver 14.dag, så hver 3. uke. Likevel er det viktig å ha oppfølgingsmøter for å høre hvordan det går.

Det vesentligste i denne måten å arbeide med mobbing på, er at det er løsningen og den positive mestringen som blir det viktige. En trekker fram det som fungerer, og den enkeltes sterke sider i forhold til det å mestre det sosiale samspillet. En bygger på det som allerede skjer, de mulighetene som ligger i barnet selv og systemet ( medelever ) rundt det. I denne metoden har en ikke fokus på å utforske problemene. En går ikke igjennom historien og alle detaljer rundt det som har skjedd. Erfaringen viser nemlig at når en rører opp i alt som har skjedd, virker dette hemmende for en positiv utvikling. Ofte blir det en skyttergravs krig, der en angriper, skylder på hverandre og prøver å finne syndebukker. Dette fører gjerne til enda mer problemer og frustrasjoner, og barnet blir enda mer usikkert og utrygt.

Skal en benytte denne metoden, krever det en åpenhet fra alle parter. Skolens administrasjon, foreldrene, kontaktlærer og elever må informeres. Det er viktig å presisere at det ikke bare er offeret som har et problem, men hele klassen.

Elisabeth Zeiler,
Psykiatritjenesten.