Spiseforstyrrelser

De tre mest kjente formene for spiseforstyrreleser er anoreksi, bulimi og tvangsspising.

Anoreksi

Anoreksi eller anorexia nevrosa er en spiseforstyrrelse som innebærer at man utvikler en intens frykt for å legge på seg. Anoreksi er vesentlig mer utbredt hos jenter enn hos gutter, og utbruddet skjer som regel i tenårene. Anorektikeren lukker seg og stenger seg inne i seg selv. Hun eller han kan ha en medfødt sårbarhet eller det kan være forhold i oppveksten som undergraver hennes grenser.

Ved anoreksi har man vekttap eller manglende vektøkning og avvising av kaloririk mat. Personen har en forstyrret kroppsoppfatning med følelse av å være for tykk og frykt for fedme.

Bulimi

Bulimi eller bulimia nevrosa og tvangsspising gir seg utslag i at man mister kontrollen med spisingen. På den måten spiser man videre etter man er mett og klarer ikke å slutte. Noen kaster også opp. De fleste som lider av bulimi er tenåringsjenter eller unge kvinner, men mye tyder på at flere og flere gutter får forskjellige typer spiseforstyrrelser.

Bulimi kan også forstås som en strategi for å holde ut å ikke ha kontroll på sin egen tilværelse. Ved bulimi får en spiseanfall to eller tre ganger ukentlig i tre eller flere måneder. Personen har en forstyrret kroppsoppfatning med frykt for fedme.

Nervøse spiseforstyrrelser er et uttrykk for konflikter i et liv. Spiseforstyrrelser følges vanligvis av negativt selvbilde, humørsvingninger, gjerne angst, ofte tvangstanker/handlinger, høyt aktivitetsnivå og en rekke kroppslige forandringer. En slankekur er den vanligste utløsende faktoren til en spiseforstyrrelse. Psykiske påkjenninger kan også utløse spiseforstyrrelser.

En antar at om lag 120.000 personer i Norge har spiseforstyrrelser. Det er langt flere som lider av bulimi (tvangsspising) enn det er personer som lider av anoreksi.

Det er mye diskusjoner rundt temaet spiseforstyrrelser, og mange er redde for å si fra dersom man har mistanke om at en elev, en venn eller et familiemedlem er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Mange er blitt advart om å ta opp temaet i skolesammenheng, da for mye vektlegging av spiseproblemer kan føre til at det blir normalisert og knyttet til det å være tynn og vellykket. Likevel er det svært viktig å gripe inn dersom man har en mistanke. Likevel er det svært viktig å gripe inn dersom man har en mistanke. Det er bedre å slå alarm i utide, enn å la være. Som forelder, lærer eller venn skal man ikke være redd for å komme i konflikt med den mistanken gjelder. Ikke alle som slanker seg utvikler en spiseforstyrrelse, men noen gjør det og konsekvensene kan være svært alvorlige.