Pubertet og identitetsdannelse

Noen vanlige faser i utviklingen fra barn til ungdom

Når blir et barn ungdom? Det er vanskelig å si. Før i tiden gikk det et skille ved konfirmasjonsalderen eller folkeskolens slutt, ca ved 14-15 årsalderen. Da gikk mange ungdommer over i fullt arbeid. Det resulterte i at de fikk en helt annen voksenkontakt enn i dag. De voksne ble i større grad modeller for de unge. Det betyr at de ble forbilder som viste vei inn i voksenlivet, og det meste av læringen lå utenfor skolen.

De unge måtte ut i arbeidslivet mye tidligere, og ungdommene hadde kontakt med og måtte forholde seg til flere voksne utenfor hjemmet. De kunne få råd, spørre om ting de lurte på og ta del i voksenlivet på en annen måte enn i dag. Ungdommene fikk mer ansvar og plikter. Gjennom arbeidslivet ble en voksen. Dette gjaldt særlig gutter. Jentene ble mer opplært til å ta del i arbeidet hjemme og lærte å bli flinke til huslige sysler, søm og matlaging.

I dag er det på mange måter motsatt. Ungdommene er pliktige til å gå mange flere år på skolen som blir det viktigste stedet for opplæring. Mange gutter opplever å ha mindre kontakt med menn som kan lære dem opp. Før kunne skoletrette gutter gjerne reise til sjøs eller komme i lære i bedrifter. I dag må de som regel ha skoler og fagbrev før de kan få fast jobb.

Identitet og opplevelse av seg selv er nøkkelord i pubertetsutviklingen. Identitet er et ord som kan forklares på mange måter. Men for å si det litt enkelt handler det om hvem vi er, hva verdier vi synes er viktige og personlige evner og særtrekk ved oss. Jo eldre vi blir, jo mer øker vår livserfaring. Da skjer det også endringer i vår identitet. Vi forandrer oss altså med årene. Men for de fleste vil det likevel være slik at noe er gjenkjennelig hos oss, en slags følelse av hvem vi er. Disse særtrekkene følger oss gjennom forandringene i puberteten. Identiteten vår vil bære preg av de erfaringene vi har hatt tidligere i livet, vår barndom og oppvekst hjemme og på skolen. Alt er med å forme oss til de personene vi blir.

En annen viktig ting som er med å forme vår identitet er at vi som barn har vært omgitt av de samme voksenpersonene i oppveksten. Det betyr at opplevelser, vaner og familietradisjoner gjentar seg og danner et fast mønster, som vi som barn og ungdommer kjenner igjen. Omsorgspersonene spiller en av de viktigste rollene i vår personlighetsdannelse. Den måten våre foreldre og andre omsorgspersoner snakker til oss på, reagerer på frustrasjoner og konflikter, lærer vi å kjenne igjen. Det skaper en forutsigbarhet og gjentakelse i våre liv.

I pubertetsårene blir vi mer interessert i å vite hvordan vi var før. Det er en viktig informasjon ungdommer trenger for å trekke tråder mellom fortiden og nåtiden. Det blir en del av opplevelsen av at jeg er meg både før (i barndommen) og nå.

Gjennom disse årene betyr det mye å ha venner vi kan knytte oss til, utenfor familien og hjemmet. Som ledd i vår utvikling som tenåringer, skal vi løsrive oss gradvis fra vår nærmeste familie og plassere oss selv i en større sammenheng. Tidligere var vi barn i familien, men nå skal vi utvikle oss til tenåringer og videre som venn av andre voksne venner. Vi blir mer selvstendige og må ta mer ansvar i vårt eget liv.

Det er viktig at vi i pubertetsårene får opplevelser av at vi betyr noe for noen, at noen har behov for vår kontakt og omsorg, og at vi blir gitt kontakt og omsorg tilbake. Det er også viktig at vi er produktive i en arbeidsmessig sammenheng. Våre tidligere opplevelser vil være avgjørende for hvordan nye og oppgaver og utfordringer blir løst, og hvordan vi utvikler oss.

Puberteten er en utprøvingstid. Vi får testet ut vennskapsforhold, og forhold av seksuell art blir også utprøvd. Dette er en periode der kroppen vokser fort. I tilkytning til kjønnsmodningen, skjer en rekke fysiologiske endringer. Å venne seg til alle nye forandringer i kroppen kan være et problem for mange. Ungdommen må gjennomgå en forandring både på det kroppslige og indre plan. Problemet blir derfor å finne seg selv. Nå må alle tankene, følelsene og særtrekkene prøves ut på nytt for å finne sin plass i den nye helheten.

I denne tiden opplever mange sin første forelskelse og kanskje også kjærlighetssorg. Det å bli forelsket er en helt spesiell opplevelse. Man kan svinge fra håp og drømmer til den dypeste fortvilelse over ubesvart kjærlighet. Det er noe som de aller fleste opplever og er likt for alle mennesker.

I puberteten begynner jentene å utvikle bryster. De får også sin første mensturasjon. I dag skjer det som regel mellom 10-16 år. Samtidig begynner de å få hår på kjønnsorganene. I hjernen finnes et lite organ som heter Hypofysen. Der dannes kjønnshormonene. Hormoner gjør også at vi kan få kraftige humørsvingninger.

Typiske trekk for gutter er at de kommer i stemmeskiftet. Noen ganger er stemmen høy, andre ganger dyp. Den kan også være hes. Guttene får også mer hår på kroppen. Noen får litt skjegg, mens andre får mer myke dun som senere blir til skjegg. Pungen, steinene og tissen begynner å vokse, og gutter opplever sin første sæduttømming.

Det er vanlig å prøve ut forskjellige måter å være på i ungdomstiden. Dette betyr også at mange utforsker seksualiteten og sin seksuelle legning. Noen forelsker seg bare i motsatt kjønn, mens andre forelsker seg bare i personer fra sitt eget kjønn. Når man blir forelsket i en av samme kjønn, er ikke disse følelsene annerledes enn overfor andre. Noen skammer seg over dette og er redde andre skal få vite det. Derfor bruker de mange krefter på å skjule det. Mange er også redde for negative reaksjoner.

Det finnes mange fordommer om homofili (når en blir forelsket i en av samme kjønn) i samfunnet vårt. Det er viktig at dem som lurer på sin seksuelle legning får støtte fra familie og venner. Ungdommer som ikke har noen å snakke med om følelsene sine føler seg ofte veldig annerledes og alene.