Depresjon

Depresjoner kjennetegnes ved en sterk grad av tristhet og initiavtivløshet. Det kan innebære en fortvilet / og eller skyldbetynget sinnstilstand og sykelig nedtrykthet. Depresjon forekommer i ulike grader, med og uten angst.

Plagene forbundet med depresjon kan variere fra person til person. Vanlige symtomer på depresjon er:

Følelse av tretthet eller slitenhet uten en direkte årsak
Problemer med konsentrasjon og det å ta beslutninger
Lite initiativ og interesse
Tristhet og fravær av glede
Følelse av frustrasjon eller irritasjon
Endret appetitt, enten øket eller redusert
Problemer med søvnen, vanskelig for å sovne om kvelden, våkner tidlig og får ikke sove igjen
Uro og følelse av at en er tregere enn før
Tilbaketrekking og isolasjon
Følelse av å være verdiløs, skyldfølelse
Tanker om døden, selvmordstanker

De fleste mennesker har fra tid til annen depressive følelser. Det har imidlertid skjedd en økning i mennesker som under og etter puberteten har sorgfølelser, mindreverdsfølelser og en fremtidspessimisme. Dette er vanlig i ungdomstiden, og i de fleste tilfeller forbigående fenomener. Det er en del av de følelsesmessige humørsvingningene som hører denne tiden til. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at for enkelte kan depresjon eller nedstemthet være en alvorlig psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp.

Hvis den unge har ett eller flere symtom på depresjon, vil det å ta kontakt med venner og/eller voksenpersoner en har tillit til, være viktig for egen mestring av problemene. Ved å fortelle andre hvordan en har det, vil en lette presset en føler. Ved å prate om det, kan en også oppleve at andre kjenner seg igjen i situasjonen og en slipper å føle seg alene om å ha det sånn. Venner og voksenpersoner vil også gi støtte og trøst, noe som er viktig for å mestre livet når det føles vanskelig. Hvis problemene vedvarer, er det viktig å kontakte fagpersoner. Det er først og fremst helsesøster eller vi i Psykiatritjenesten som vil være en veileder i forhold til videre behandling.