ADHD

Hva er ADHD ?

ADHD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse i hjernen. Genetisk avvik i gener for transport av overføringsstoffet Dopamin. Personer med ADHD mangler et stoff som styrer impulsene til hjernen. Hjernens konsentrasjonsevne modnes senere. En del vokser det av seg eller uroen modereres.

Kjennetegn er konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet, og impulsivitet. Det er som en indre propell som går på. Symptomene gir seg til kjenne i de tidligste barneårene og vedvarer inn i ungdomsalderen og voksenlivet.

En kan dele ADHD i 3 grupper:

Konsentrasjonsproblemer som:
a) uoppmerksom på detaljer eller gjør slurvefeil i skolearbeidet, yrkeslivet eller andre aktiviteter
b) Har ofte vanskeligheter med å opprettholde oppmerksomheten ved oppgaver eller i lek
c) Synes ikke å høre etter ved direkte tale
d) Følger ofte ikke gitte instruksjoner og mislykkes med å gjennomføre skolearbeidet, hjemmelekser eller arbeidsoppgaver
e) Kan ikke organisere sitt arbeide eller sine aktiviteter
f) Unngår eller misliker oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet
g) Mister ofte saker og ting som nødvendig for å utføre oppgaver og aktiviteter
h) Lar seg lett distrahere av ytre stimuli
i) Er ofte glemsom i daglige aktiviteter

Symptomer på hyperaktivitet er:
a) uro i hender eller føtter, sitter urolig
b) forlater sin plass i klasserommet eller i andre situasjoner der personen forventes å sitte på sin plass i en lengre periode
c) løper, klatrer eller farer omkring på en upassende måte (hos ungdommer og voksne kan dette oppleves mer som en følelse av rastløshet)
d) støyende atferd ved lek. Har vanskeligheter med å være stille
e) prater mye uten å forstå at det ikke passer seg i situasjonen

Symtomer på impulsivitet er:
a) svarer før spørsmålet er avsluttet
b) har ofte vanskeligheter med å vente på tur
c) avbryter eller trenger seg på

Disse symptomene er mest karakteristiske hos barn. Hos ungdommer vil en erfare at hyperaktiviteten avtar og at det gjenspeiler seg i problemer knyttet til å organisere hverdagen, oftest mest tydelig i skolearbeidet. Denne tendensen fortsetter inn i voksen alder, der særlig konsentrasjonsproblemer, men impulsivitet er ofte mer tydelig enn rastløshet og hyperaktivitet.

I praksis vil det si at:

lagspill og gruppearbeid kan bli vanskelig. De har ofte vanskelig for å forstå reglene.
de ofte sliter ut venner og klassekameratene trekker seg unna
de handler før de tenker. Fordi personer med ADHD har dårlig impulskontroll, kan det føre til at sinne og aggresjon går ut over andre som følge av en plutselig innskytelse eller at noen snakker i ett sett uten å tenke over hva de sier. De kan sparke eller slå medelever fordi de plutselig blir sinte.
de ofte mangler selvinnsikt og skylder alltid på alle andre. Det er sårende og kan lett oppfattes urettferdig.

På skolen hører de ikke etter hva læreren sier

De må få forklart ting nøye og arbeider best når det er ro omkring, gjerne med en vegg eller skjerm rundt. Noen arbeider best alene på et grupperom.

På mange har medisiner en god effekt.

Det kan likevel oppleves vanskelig når medelever og venner får greie på at vedkommende bruker medisiner. Mange opplever sårende kommentarer om saiko piller eller despe piller. Dette er ikke mer unormalt enn at diabetikere må få tilført kroppen insulin eller en hørselhemmet høreapparat.

Ofte blir folk med ADHD elever klassens klovn og får mye oppmerksomhet. Alle har et ansvar for å hjelpe disse elevene. Det kan gjøres ved å overse og ikke henge seg på alle påfunnene eller fyre opp i utgangspunktet.

ADHD hos gutter / jenter

Flest gutter får diagnosen ADHD, men jenter kan også være hyperaktive og impulsive. Hos jenter ser man prosentvis flere med konsentrasjonsproblemer. Men jenter viser i mindre grad enn gutter atferdsproblemer, derfor er de litt mer vanskelige å oppdage.

Diagnostisering

Vurdering av atferd over tid og i ulike situasjoner. Det er ingen enkel test, verken blodprøver, røntgen eller nevropsykologiske undersøkelser som kan gi diagnosen. Diagnosen baseres på intervju, medisinske undersøkelser, spørreskjema utfylt av pasient, foreldre og andre (lærere)